Kultur

Discoen som kom inn fra kulda

For britiske klubbhoder kom det som et friskt kaldt pust: Housemusikk på norsk er blitt til dokumentarfilm på engelsk, som vises i Oslo i morgen.

– Den norske housemusikken låt så frisk og annerledes. Jeg ble glad hver gang jeg fikk plater fra Norge, sier Ben Davis. Han har nå laget dokumentarfilmen «Northern Disco Lights», med undertittelen: «The rise and rise of Norwegian dance music»: Om hvordan de første norske house-artistene gjorde seg bemerket i den store klubb-verden på 90-tallet, og skapte det som ble et internasjonalt fenomen. I dag kan navn som Todd Terje, Lindstrøm og Prins Thomas turnere som stjerner på den internasjonale klubb-scenen, mens Röyksopp er blitt ett av Nordens største band. Hva som skjedde, er «an untold story», heter det i traileren til filmen. Lørdag vises den for første gang i Oslo. 4. februar skal den vises på Tou Scene i Stavanger.

Les også: Her er Norges beste discolåter

Those Norwegians

Tidligere i høst har filmen blitt vist på Bergen Internasjonale Filmfestival, og i Tromsø, der mange av de sentrale norske house-artistene kom fra. Som Bjørn Torske, som vi ser over på bildet fra filmen, der han står og spiller norsk house over Tromsø.

Ben Davis har aldri laget film før. Men siden tidlig på 90-tallet har han drevet plateselskapet Paper Recordings, hvor flere norske house-artister ga ut plater. Blant annet pre-Röyksopp-prosjektet Those Norwegians, med Tromsø-vennene Rune Lindbæk, Torbjørn Bruntland og Ole Mjøs, den første albumutgivelsen på Paper Recordings i 1997.

– Jeg har vært interessert i norsk klubbmusikk helt siden tidlig 90-tall, da jeg hørte de første utgivelsene på Tellé Records, forteller Davis.

Eksotisk

– For meg er Norge veldig eksotisk: Et land i utkanten av Europa, ved polarsirkelen. Og fra dette helt ufattelig fjerne landet kom det merkelige og fantastiske plater.

Filmen har Davis laget sammen med produsent Peter Davidson, hans partner i plateselskapet Paper. Begge kommer til Oslo på visningen og etterfesten i morgen. Etter å ha jobbet med plateselskapet og klubbmusikken i 25 år var de klare for en ny utfordring- og film om den norske housemusikken var en logisk neste steg.

– Dette musikkmiljøet har ikke blitt høyt nok verdsatt. Dette var en god anledning til å trekke den norske dansemusikken fram i lyset, sier Ben Davis.

Han la ut filmprosjektet for folkefinansiering i fjor.

– Vi fikk overveldende respons med bidragsytere over hele verden, men i Norge gikk det tregt. Det virker ikke som Norge er vant til denne måten å finansiere filmprosjekter på. Men vi fikk mer enn vi trengte til å sette i gang, så det var tilfredsstillende, sier Davis. Filmen har også fått støtte fra Nordnorsk Filmsenter.

Fire stadier

Den norske house-bølgen kan deles inn i fire stadier: Først kom Tromsø-kameratene Geir «Biosphere» Jenssen og Per Martinsen på banen, og knyttet kontakter med internasjonale plateselskaper. De hjalp Tromsø- artister som Bjørn Torske, Rune Lindbæk og Torbjørn Brundtland med kontakter, og utover slutten av 90-tallet ble produksjonene deres gitt ut og spilt i feinschmecker-miljøer over hele verden. Det store gjennombruddet for norsk klubbmusikk kom rundt årtusenskiftet da Torbjørn Brundtland og Svein Berge albumdebuterte som Röyksopp med «Melody A.M» (2001).

Det siste tiåret har blant andre Todd Terje, Lindstrøm og Prins Thomas gjort karriere i internasjonale klubbmiljøer.

– Dette var en håndfull folk som startet noe som fikk stor innflytelse og som har beveget seg gjennom generasjonene, sier Davis.

Psykedelisk

Filmen skildrer denne utviklingen. Men Davis trekker ikke uten videre linjen videre til Kygo:

– Dette var folk som vokste opp uten Spotify, uten den tilgangen til musikk som en artist som Kygo har hatt. Nå har alle global påvirkning. men for den generasjonen vi snakker om her, var det en slags dyp, psykedelisk disco som utviklet seg helt på siden av det meste annet.

Bilder av Erot

Filmen inneholder også sjeldne levende bilder av den innflytelsesrike Tore «Erot» Krokness, som døde av en medfødt hjertefeil i 2001, bare 23 år gammel. Han skrev og produserte noen av platene som åpnet dører og ører for norsk house-musikk utenfor Norge.

– Det var Erot, sammen med Bjørn Torske, som sto for et vendepunkt, da de begynte å produsere musikk hjemmefra i Bergen. Fram til da hadde den norske klubbmusikken vært preget av arktisk tekno fra Biosphere og Mental Overdrive. Erot lagde plater med en varm følelse, som føltes friskt og nytt, som mange festet seg ved. I dag er Todd Terje er den åndelige etterfølgeren til Erot, mener Davis.

I forbindelse med filmen har Davis spurt en rekke av aktørene om hva som er deres favorittlåt fra Norge. Ben Davis selv svarer med kort betenkningstid:

– Annie «The Greatest Hit». Det er en perfekt popsang. Samtidig som det er undergrunnsmusikk. Alle jeg kjenner spilte den på 90-tallet. Og det er noe med den fortsatt, det er fortsatt en fantastisk plate. En av grunnene tror jeg er den fullstendige mangelen på ironi som er ganske uvanlig og svært forfriskende. I Storbritannia klarer vi ikke lage sånt uten at det blir med et glimt i høyet og et hø-hø. Og den inneholder en av mine favoritt-tekstlinjer: «A moonlight drive in my red old car». Noe sånt kunne bare kommet fra Norge.

Mer fra Dagsavisen