Film

Polanski i gamle thrillerspor

Roman Polanski (83) graver opp gamle røtter i en ny thriller om den menneskelige psyken. Slik avsluttet den 70. filmfestivalen i Cannes med en gammel mesters velkjente knep.

Bilde 1 av 2

Av MODE STEINKJER

CANNES (Dagsavisen): Roman Polanski frykter ikke for kinoens framtid til tross for at nettgiganter som Netflix stadig tar en større del av markedet, også på festivaler som i Cannes. Under Cannes-festivalens solnedgang i helgen viste han sin nye film «Based On A True Story» utenfor konkurranse. Filmen bærer mange av Polanskis kjennetegn, en thriller som slekter på noen av hans første filmer, som «Avsporet» og «Leieboeren». Denne gangen handler det om en kvinne som beundrer en annen kvinne inntil det syklige, basert på Delphine de Vigans internasjonale bestselger om en forfulgt forfatter.

– Da jeg leste boken minnet den meg om mange av de tingene jeg var opptatt av da jeg begynte å lage film, og jeg har aldri før laget film kvinner som er ute etter kvinner. Menn og kvinner, ja, de har jeg laget nok av. Thrillerelementet gledet meg og gjorde at jeg følte meg hjemme i historien, kunne han fortelle på pressekonferansen for filmen i Cannes.

Les også: Gullpalme mot mørk klangbunn

Dramatisk

83-åringen er en av verdens mest kjente filmskapere, med klassikere som «Rosemany’s Baby» og «Chinatown» på samvittigheten, samt nyere titler som «Skyggen» og «Pianisten». Sistnevnte speilet hans egen barndom da han rømte fra ghettoen i Krakow under krigen og unngikk den samme skjebnen i konsentrasjonsleirene som store deler av hans øvrige familie. Han har levd et omflakkende og dramatisk liv, og er blant annet fortsatt siktet for å hatt samleie med en mindreårig i 1977 og begjært utlevert til USA. Han har fortsatt å lage film med base i Sveits og Frankrike, denne gangen med hjelp fra den kjente franske regissøren Olivier Assayas.

– Ja, jeg har også hatt personer i mitt liv som jeg har følt at ikke burde ta alt for stor plass, men likevel har de greid å egle seg inn og kommet nærmere og nærmere, som det man på engelsk kaller «hangers-on», men jeg har alltid oppdaget dem på et tidlig stadium og greid å få dem på en viss distanse, sier han om den typen fans som blir ubehagelige i sitt forhold til den eller dem de beundrer.

Franske Eva Green spiller i denne filmen en fan med psykopatiske trekk, og den som forfølges er en kjent forfatter, spilt av Emmanuelle Seigner, Polanskis kone.

– Vi har et profesjonelt forhold. Jeg blir ofte spurt om det er vanskelig å jobbe sammen med ektefellen. Det syns jeg ikke, men det kan være hardt å være mannen til en skuespiller som er en stor stjerne. Når man er i innspilling er dagene intense, så når jeg kommer hjem vil jeg gjerne tenke på noe annet og slappe av, mens Emannuelle gjerne vil snakke om hva vi har gjort gjennom dagen. Det er nok det vanskeligste, sier Polanski, som møtte Seigner da hun som ung skuespiller var med i filmen «Frantic» med Harrison Ford.

– Da var hun helt fersk, nå er hun 100 prosent profesjonell og jeg kunne ikke tenke meg ikke å arbeide med henne, sier Polanski.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Utfordrende

– Roman er en av de største regissørene på kloden, det var klart jeg ikke kunne sin nei da han spurte meg om å spille kvinnen som kalles «L». Rollefiguren er ganske merkelig, og det likte jeg, at hun er som en virkelig person man likevel ikke får tak på, en som er sleip, som skygger unna og som man begynner å tvile på at i det hele tatt eksisterer. For en skuespiller er det utfordrende å komme seg inn i en slik rolle, sier Eva Green, kjent blant annet fra Bond-filmen «Casino Royale».

I filmen er det via Facebook og gjennom andre teknologiske kanaler – som en foodprosessor - at Green finner sin vei inn i mørket. Polanski selv innrømmer at han ikke har særlig mye til overs for det teknologiske framskrittet.

– Jeg har ikke Facebook-konto og har heller ingen planer om å opprette en. Det eneste jeg har er denne, og den kan gjøre det meste bortsett fra å blande fruktcocktail, sier han og henter en mobiltelefon fra den teknologiske steinalderen opp fra lommen.

Som en av de virkelige store figurene i filmverdenen er Polanski naturlig nok også opptatt av framtida til mediet han har gitt uvurderlige bidrag til. Utviklingen som skjer på den teknologiske fronten med strømmetjenester og produsenter som Netflix tar imidlertid ikke fra han nattesøvnen.

Full av latter

– Jeg tror ikke Netflix og andre er en trussel mot kinoen som visningssted fordi folk går ikke nødvendigvis på kino for å oppleve bedre bilder eller bedre lyd enn det de har hjemme i sin egen stue, men fordi de kan delta i en fellesopplevelse. Slik har det vært opp gjennom hele menneskeheten, enten det var greske teatre eller romerske sirkus, sier Polanski, og fremmer det å oppleve kultur og underholdning sammen med andre som en viktig del av det å leve.

– Det er to vidt forskjellige opplevelser å se en film som «Borat» alene hjemme i stua og det å se den sammen med andre mennesker i en kinosal full av latter, sier han.

Det han er redd for er imidlertid hvordan teknologien påvirker sannheten, hvordan ting oppfattes, snus og vendes på.

– Bilder og dokumentasjon som tidligere var holdbare referanser er i dag lite troverdig informasjon, og vil man spre usannheter til et større eller mindre antall mennesker lar det seg gjøre i løpet av minutter. Du kan endre en hel nasjons kurs gjennom falsk informasjon, men det jeg håper er at vi nå ser tegn til at folk er sultne på sannhet igjen når man stadig hører at det som var sant i går er blitt til en løgn over natten, sier Polanski.

Mer fra Dagsavisen