Sangen om den siste selfanger

Første gang filmregissør Trude Berge Ottersen ringte den erfarne ishavsskipperen Bjørne Kvernmo og spurte om hun kunne få lage en dokumentarfilm om ham og selskuta hans, sa han tvert nei.

Andre gangen dro hun hjem til ham i Alta, og spurte igjen. «Nei», sa skipperen.

Men tredje gangen, etter at hun hadde møtt ham på et selfangerkurs, sa han endelig ja.

Resultatet er den nye dokumentarfilmen «Ishavsblod», som har norgespremiere på fredag.

Les også: Discoen som kom inn fra kulda

Eneste skuta

«Ishavsblod» har allerede hatt internasjonal premiere under høstens dokumentarfilmfestival i Amsterdam, og førpremiere under Tromsø Internasjonale filmfestival (TIFF). Filmen blir lansert som en slags «arktisk roadmovie» til havs, og et vennlig portrett av en næring og en fangstkultur som etter 200 år er i ferd med å dø ut. Bjørne Kvernmo var skipper for den eneste norske skuta som dro ut på selfangst til Vestisen i 2015, og Kokofilms to regissører Trude Berge Ottersen og Gry Elisabeth Mortensen ble med. I to måneder var de på tokt i Vestisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Stor orkan

Vestisen er et værhardt område midt i det åpne havet mellom Island og Grønland, så langt ute at redningshelikopter ikke rekker fram skulle det skje noe. Underveis var regissørene ute for en stor orkan, der de endte med å søke ly på Island. Når de to ikke filmet, jobbet de sammen med mannskapet.

– Vi tok del i arbeidet ombord og var med på vaktlistene som alle andre, sier regissør Trude Berge Ottersen.

– Og vi flådde dyr, sier regissør Gry Elisabeth Mortensen, som opprinnelig kommer fra Honningsvåg og Finnmarkskysten, et område som har hatt tradisjon for ishavsfangst på sel. Likevel hadde hun ikke noe annet forhold til ishavsfangst enn at hun har spist mye hvalkjøtt til middag i barndommen.

– Jeg hadde aldri smakt selkjøtt – før nå. Men jeg er vokst opp i en kystkultur der det var politisk korrekt å være for selfangst, sier Mortensen.

Vegetarianer

Innlandsjenta Trude Berge Ottersen fra Kongsberg, derimot, er vokst opp med at det politisk korrekte var at selfangst var galt. I tillegg var hun vegetarianer. (I dag er hun selektiv kjøttspiser).

– I likhet med de fleste «søringer» visste jeg ingenting om selfangst på forhånd, sier hun.

– Men så flytta jeg til Tromsø, og ble kjent med folk som hadde vært med på fangst. Slik kom ideen til en dokumentarfilm. I dag, etter å ha sett dette på nært hold, mener jeg ikke lenger at det er galt å fange sel. Metodene som blir brukt, er humane, og mannskapet blir hele tida overvåket av en selfangstinspektør som er veterinær, sier hun.

Lindberg-saken

Det var på selfangstkurs i Alta Trude Berge Ottersen traff igjen ishavsskipper Bjørne Kvernmo, som fram til da hadde gjort seg så kostbar. Han har bak seg over 40 år som fangstmann, og skepsisen hans kom nok mye av at han i sin tid var førsteskytter på selskuta «Harmoni». Den skuta ble i 1989 landskjent som sentrum for en av de største og mest konfliktfylte debattene vi noen gang har hatt om selfangst i Norge. Det var ombord i «Harmoni» selfangstinspektøren Odd Lindberg i smug filmet datidens fangstmetoder, som han mente var inhumane. Han skrev en kritisk rapport til myndighetene, og lagde siden en dokumentarfilm som vakte internasjonal debatt. Siden fulgte rettssaker, erstatningskrav og debatter om ytringsfrihet.

Les også: Ville feste grepet om Facebook

Isen krymper

Etter Lindberg-saken har det vært stille om selfangsten i Norge, utenom en og annen omtale i Fiskeribladet. Markedet for selkjøtt krymper stadig, og den globale oppvarmingen har krympet Vestisen.

– Vestisen har smeltet mer og mer, og det er blitt vanskeligere å drive fangst fordi isen er nærmere Grønland, der været er dårligere. Der er det også mer isbjørn, og vanskeligere å finne sel, sier Ottersen, som tror det er den globale oppvarmingen som kan bli slutten for norsk selfangst. Men det ser ikke helt mørkt ut, hvis man altså ønsker at denne gamle norske næringen skal leve videre.

– Skipper Bjørne Kvernmo trodde nok at turen vi tok i 2015 ble hans siste. Det var også det året den norske regjeringen satte strek for flere bevilgninger. Men nå har han tatt to turer til, og i år drar han ut igjen. Faktisk skal det være hele seks norske skuter som har meldt interesse for å dra på fangst i år, sier Ottersen.

I tillegg har norske myndigheter igjen åpnet for små bevilgninger til selfangsten.

Les også: Anders Sømme Hammer filmet på innsiden av Taliban

Selfanger fra Bøler

I filmen portretteres også den mannsdominerte, barske og joviale fangstkulturen, og forholdet mellom mannskapene. De fleste er fra vest og nord, en av dem er selfanger i femte generasjon. Men med er også en kar fra Bøler, 28 år gamle Mats Tidemandsen. Han har fått godt skussmål av skipperen, som var uvant med å ha med Oslo-gutter i Vestisen.

– Jeg tror han var i beit for folk, sier Mats Tidemandsen muntert i telefonen. Vi når ham på den fredelige lesesalen på Blindern, men våren 2015 var han førstereisgutt på «Havsel».

– Det begynte med at jeg var på julebord i 2014, og fikk høre en kamerat fortelle fra da han var på selfangst. Der og da fikk jeg lyst til å dra ut, sier Tidemandsen. Oppgaven hans som «jomper» ombord var å hoppe fra skuta og ned på isflakene, for å avlive selene etter at de hadde blitt skutt fra båten.

– Jeg har fått tilbud om å bli med «Havsel» etter innspillingen, men har dessverre ikke hatt mulighet. Jeg studerer nå, og har deltidsjobb på en ungdomsklubb på Bøler, sier Tidemandsen.

– Men jeg kan fortsette kjenne på ishavssuget, så jeg ser ikke bort fra at jeg drar ut igjen. Naturopplevelsene der ute i Vestisen var helt fantastiske, med et helt spesielt lys og et myldrende dyreliv, sier Tidemandsen lengselsfullt.

Les også: En bønn om empati