Skapte glød og frykt

RJUKAN (Dagsavisen): 1. mai er det utstillingsåpning på Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork kraftstasjon på Rjukan, som er berømt for sabotasjeaksjonen mot tungtvannsfabrikken under andre verdenskrig. Men Vemork og Rjukan er også stedet for andre aksjoner, og i anledning 100-årsjubileet for den russiske revolusjon har museet laget utstillingen «100 år med frykt og glød: Norge og Den russiske revolusjon». Den viser at norske arbeidere var tidlig ute med sine krav, blant annet for innføring av åttetimersdagen, og at Rjukan har en spesiell plass i norsk arbeiderhistorie.

– Revolusjonsfanen er et nasjonalt klenodium som vi er utrolig stolte av, sier Gunhild Lurås. Hun er historiker og leder for publikumsavdelingen ved museet, og har laget utstillingen. – Revolusjonen i Russland skapte stor glød blant norske arbeidere, og den fikk vesentlig betydning for utviklingen av det politiske landskapet i Norge. Etter revolusjonen ble det gjennomført landsomfattende aksjoner. Arbeiderne på Rjukan var aktive, og de «tok» åttetimers arbeidsdag tidlig, til Hydro-ledelsens sterke irritasjon, forteller hun.

Les også: Forsvarer hvite arbeiderklassemenn

Revolusjonsfanen

Februarrevolusjonen og oktoberrevolusjonen i 1917 gjorde inntrykk over hele verden. I Norge skapte det ny glød blant arbeiderne, som merket dyrtiden som fulgte av første verdenskrig. Rjukan arbeiderparti bestilte revolusjonsfanen i april 1919, og den ble brukt første gang i 1. mai-toget samme år. Fanen er laget av Oscar Løvaas, en lokal arbeiderkunster, og den ble senere brukt ved flere anledninger.

Revolusjonsfanen var en torn i øyet for Norsk Hydros funksjonærer og ledelse. Bruken av fanen var imidlertid ikke første gang arbeiderne hadde irritert borgerskapet på Rjukan. Allerede en måned før utbruddet av første verdenskrig, 17. mai 1914 i forbindelse med hundreårsmarkeringen for Grunnloven, kom det til sammenstøt på Rjukan. Skal vi tro vittighetsbladet Hvepsen var byen nesten å ligne med en krigssone. I utstillingen fortelles det om et «blodig» slag som fikk politiet til å tilkalle militæret. Feiringen startet med borgernes 17.-maitog med faner for forsvaret. Det var da arbeiderne skulle gå i sitt 17.-maitog at det ble bråk. De var antimilitarister, og gikk med «det brukne gevær»-faner, som var arbeidernes symbol på nedrustning og pasifisme. Det ville ikke politimesteren tillate. Arbeiderne trosset forbudet, og det kom til slåsskamp der politimesteren fikk frakken revet opp, og flere politimenn ble kastet ned en skråning.

– Da arbeidertoget passerte politistasjonen siktet en borger mot toget med en revolver. Da begynte steinkastingen, forteller Gunhild Lurås: – Politistasjonen ble bombardert med stein. Da fotograf Himberg, en svoren forsvarsvenn, sto og lo av demonstrantene ble også han møtt med steiner. Han ble naturlig nok sint og det endte med at han ble banket opp. Samme kveld startet arrestasjonene. I alt 17 personer ble satt i fengsel. De fleste slapp ut etter kort tid, men sju menn ble fraktet til Kristiania. Det gikk rykter om at politistasjonen skulle stormes for å befri de arresterte, og det ble organisert borgervern som patruljerte i gatene. Så det var harde motsetninger allerede før den russiske revolusjon, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skapte glød og frykt

Den russiske revolusjon skapte glød i arbeiderbevegelsen, og tilsvarende frykt blant kapitalistene og borgerskapet. Norske arbeidere reiste kravet om åtte timers arbeidsdag allerede på 1880-tallet. Men det var først etter den russiske revolusjon at kravet ble gjennomført. Flere industrialiserte land innførte åttetimersdagen allerede ved utgangen av første verdenskrig i 1918. I Norge ble åttetimersdagen innført ved tarifforhandlingene våren 1919. Senere samme år ble den lovfestet etter vedtak i Stortinget.

Det hadde kanskje ikke skjedd uten aksjonene arbeiderne på Rjukan gjennomførte. Etter inspirasjon fra sovjetene, arbeiderrådene som ble dannet i Russland etter februarrevolusjonen, etablerte arbeiderne et arbeiderråd i februar 1918. 30. april vedtok et massemøte at åttetimersdagen skulle gjennomføres fra 2. mai. Etter åtte timer skulle arbeiderne enten kreve overtidsbetaling eller nekte å arbeide mer.

Aksjonen ble ikke godt tatt imot av Norsk Hydro. Lokalhistoriker Tom Nielsen forteller at så å si alle arbeiderne på Rjukan var organisert: – Hydro fikk panikk fordi arbeiderne viste at de kunne organisere arbeidet selv. Selskapet forlangte at arbeiderne gikk tilbake til full jobb før de ville forhandle. 11. juni gjorde arbeiderne på Rjukan det, og forhandlingene begynte. Resultatet var noe redusert arbeidstid og et dyrtidstillegg, men åttetimersdagen ble ikke en realitet før stortingsvedtaket året etter.

– Det var på grunn av revolusjonsfrykt at arbeidsgivere og myndigheter ga etter for kravet. Åttetimersdagen er kanskje en av arbeiderbevegelsens viktigste seiere, sier Gunhild Lurås.