Gode, gamle Goa

Et sagn forteller at landsbyen Benaulim ble til da hinduguden, Vishnu, ville skape Goa og skjøt en pil fra de sørindiske Ghatfjellene, som landet i Benaulim, nær den kjente stranda ved Arabiahavet.

Landsbyen Benaulim har uansett fått sin del av de tilsynelatende endeløse, palmestrendene som strekker seg fra nord til sør i staten som lenge var hippienes eget «Syden». I dag er det bare små enklaver igjen av Hippie-Goa. Mer vanlig er Tekno-Goa, Yoga- og Meditasjons- Goa, Luksusferie-Goa og Ikke-noe-stress-Goa.

Les også: Her kan du rømme fra vinteren!

Ikke helt A4

Havet tvinger fram et akkurat passelig lite gys fra oss, når bølgene skyller over våre mer eller mindre vinterbleke kropper, og sørger for at en blir klar for en ny runde sol og påfyll av D-vitamin på den rene og sjenerøse sandstranda.

Så langt som sydenstrender flest! Men noe er annerledes. Dette er India. Strandskurene, fra de riktig forseggjorte til de som bærer navnet sitt med rette, byr på solsenger av varierende kvalitet. Kontrakten er at det fritt fram å okkupere dem, mot at en i løpet av dagen bestiller noe fra den tilliggende restauranten.

Paraplydrinker finnes nok, men konsum av det lokale ølet Kingfisher er langt vanligere. Et pluss er at det ikke finnes hotellanlegg på stranda, bare restaurantene, barene og de enkle, men romantiske bambushyttene der man kan overnatte for en rimelig penge.

I monsuntiden ryddes alt bort og overlates til naturen igjen, før neste sesong. Det er ikke uvanlig at du oppdager en godmodig hund, eller to, sovende under solsengen din, eller døsende i sandgroper de har gravd seg ned i for å beskytte seg mot varmen. En og annen ku kommer med største selvfølgelighet ruslende forbi, eller de gjør som turistene, slanger seg i sola. I høysesongen leies vannbøfler, julepyntet med glitter og stas som fungerer som attraktive fotomotiv. Men ikke gratis!

Fiskerstrand

– Ut med båten i kveld?

Fiskeren Tony rister på hodet. Han sitter og reparerer en stor garnbylt i båten sin, mens noen ivrige turister spiller volleyball i solnedgangen rett ved siden av.

– For mye vind, forklarer han.

– Det er for tungt å dra garnet.

Fiskeriet og turismen lever i et greit samliv her. Innimellom strandskurene ligger fargerike fiskebåter med navn som «St. Petrus», «St. Antonio», «St. F Xavier» og vitner om katolisismens fortsatt sterke posisjon i Goa.

Garn bøtes, eller tørkes og gres. Av og til trekkes en landnot, et stort garn med to lange tauender som settes et godt stykke ut fra land og sakte trekkes mot stranden av to arbeidslag. Etter en times arbeid spreller fangsten på sanden, der den fordeles. Det er ikke uvanlig at turistene inviteres med i arbeidet eller som hjelp til å trekke båter enten på eller av land.

– Vanligvis er det om natta vi drar landnot. Da er det vi som ruler her, sier Tony, med et stort smil.

Les også: Her er verdens beste matmarkeder

Fortrolig prat

– Tattoo, Madame?

Tilbudet kommer fra Venu Talakall, en hennakunstner fra nabostaten Karnataka. Han har laget små og store hennategninger på utallige hender, armer, rygger og bein.

– Jeg tror dette er den tiende sesongen min nå, sier han ettertenksomt.

– I år er det litt stillere enn i fjor, men flere russere, legger han til.

To kvinnelige kollegaer tilbyr ulike varer, smykker, klær, nips, CD-er med film eller musikk. Uansett om man kjøper noe eller ikke, er det spennende å slå av en prat. Damene snakker utmerket engelsk og russisk–de har lært språket på stranda.

– Men jeg kan ikke skrive navet mitt engang, forklarer Radka, en enke med to små barn.

Det indiske kastesamfunnet er formelt sett avviklet, men samtalen avslører fort at dette ikke gjelder i praksis.

– Om jeg velger ektemannen min selv, og han viser seg å være et problem, er det mitt problem. Om jeg lar familien velge for meg og han blir et problem, da er det familiens problem, sier venninnen hennes av dem tørt.

Det er opplagt at når hun pakker sammen salgsvarene og går hjem ved solnedgang, går hun hjem til mannen familien valgte. Om hun oppfatter ham som et problem, er uvisst. Så langt rekker ikke fortroligheten denne sesongen.

Sossegado

«Sossegado» er Goas slagord. Ordet er portugisisk og betyr fred og ro. Avslapning, liberalt og upretensiøst. Havet og solnedgangene, billig mat og drikke. Goaneserne som er lette å omgås. De samme argumentene går igjen når en spør folk hvorfor de kommer hit, om de er europeere, russere eller indere.

– Goa er Indias paradis, smiler den unge småbarnsmoren Rina fra Orissa nordøst i dette store og mangfoldige landet, mens hun koser seg i vannkanten med familie og venner.

Den indiske måten å bade på, stående i vannet eller sittende i vannkanten med klær på, vitner om at svømmeopplæringen neppe er på høyde med vår og at bluferdigheten er større. Badevaktene er veldig raske til å blåse i fløytene sine dersom en av inderne går litt for langt ut, mens vi andre går klar.–Det er svært mange av de samme turistene som kommer tilbake år etter år her i Benaulim, forteller Raj Naik, innehaver av Blue Corner, et kombinert restaurant og overnattingssted.

– Mange er pensjonister, som ønsker å bo i den samme strandhytta år etter år. De blir her gjerne to til tre måneder, legger han til.

I begynnelsen av mai pakkes hele stedet ned og lagres til sesongstart i oktober.

Les også: Mexicos barfotparadis

Terapeutisk solnedgang

Goas kyst vender mot vest, og gir solnedganger i havet som bare kan beskrives med for lengst utslitte klisjeer. Foto- og mobilkameraene klikker rastløst når solskiven nærmer seg en sylskarp horisont og et øyeblikk blir liggende som en guloransje plomme på et gigantisk egg før den maler himmelen i pastellfarger og mørket overtar med blinkende lys fra restaurantene langs stranda.

Noe heidundrende partyliv er det imidlertid ikke snakk om, alt roer seg pent før midnatt, og forblir stille noen timer før Fisker-Tony og kollegaene hans kommer inn fra havet med fangsten.

Syndens pøl

Men det er syndig nok – etter indisk standard. Arven etter portugiserne har gitt delstaten den mest liberale alkohollovgivningen i landet. «For sale in Goa state only», står det på flasker med alkoholholdig innhold. Mange andre steder i India vil øl serveres som «special tea» i tekopper eller nytes, hovedsakelig av menn, innerst inne i de mørkeste lokaler. I Goa drikkes det i dagslys uten mystisk kamuflasje, noe som er med på å gjøre staten til et yndet turistmål også for inderne selv.

Strandbekledningen er mer vestlig enn på strendene lenger sør og nord. Her er det lov å gå romantiske måneskinnsturer tett i tett for unge, forelskede par. Det virkelig syndige Goa, sett med vestlige øyne, Narkotika-Goa, Fullmånefest-Goa, Kasino-Goa og Vill-Sex-Goa tilhører en forgangen tid. Lovgivningen er streng, og hippiene, de overvintrede og overlevende som aldri kom seg hjem, har mistet mye av hårprakten og er på full fart mot rullatoralderen.

Les også: Hit bør du reise i 2017