Kultur

Whisky on the rocks

I byer og bygder har mikrobryggeriene poppet opp som paddehatter. Men på de ytterste, nøgne øyer og nes er det sterkere saker som spriter opp landskapet.

Bilde 1 av 9

På den bitte lille øya Myken i Træna i Nordland, 32 ramsalte kilometer unna fastlandet, har det skjedd et aldri så lite mirakel: Saltvann gjøres om til gin! Og om nøyaktig ni måneder – også om til whisky. De gylne dråpene, som begynte å renne på verdens første arktiske whiskydestilleri i 2014, trenger nemlig noen fullmåner på eikefat til, før de kan nytes under sitt rette navn.

– Vi lager whisky ut fra to dype kjærlighetsårsaker: Vi er veldig glade i whisky – og i Myken, flirer gründer Roar Larsen, som opprinnelig er fra Trondheim.

Les også: Trenger du en time out? Reis på Bli ny-ferie!  

Værfast

For noen år tilbake ble han og kona nemlig værfaste på den bille lille øya på Helgelandskysten, da de var på seilferie på vei til Lofoten.

– Vi var der bare i fire dager, men det var nok til at vi ble totalt hekta! Så vi tok et halvveis friår, og bodde der med fire barn i ett år. Det er det hyggeligste og beste året vi har hatt noensinne! Men for å tjene til livets opphold, måtte vi dessverre flytte tilbake til Trondheim. Likevel følte vi at vi måtte lage noen røtter der – så vi bygde hus og laget en fem siders lang liste om hva man kan kanskje kunne leve av der ute. Og den mist håpløse ideen var altså et whiskydestilleri! Så fikk vi med oss fem ektepar, som alle har et nært forhold til stedet, med ulik kompetanse, og satte i gang, forteller Larsen, som selv har en doktorgrad i kjemiteknikk.

Lages av sjøvann

Det gjorde det litt enklere å lære destilleringshåndverket.

– Vi dro ikke til Skottland, der whiskyproduksjon er en storindustri, men til Sverige, for å lære. De driver mer med håndverksproduksjon og ligger 10–15 år foran Norge på dette området, forteller gründeren.

Men noen lokale særegenheter kan ikke svenskene matche.

– Whiskyen vår lages av friskt sjøvann rett fra Vestfjorden, som går gjennom en grundig avsaltingsprosess, før det brukes i produksjonen, forteller han.

Øya har nemlig ikke tilgang på nok ferskvann.

I fjor var den første sommeren med ordentlig sving på turistdrift og omvisninger – men publikum må fortsatt smøre seg med litt tålmodighet før de får smake ekte Mykenwhisky.

– Alkoholen må ligge på eikefat i minst tre år for å kalles whisky. Så det blir stor feiring i desember i år, når vi kan smake første den første ladningen, sier Larsen.

Arktisk gin

Men i mellomtiden er det mulig å smake på destilleriets andre lokalprodukt: Myken Arctic Gin, som blant annet er smakssatt med rosenrot og tindved som plukkes på øya. Den er også inne på bestillingsutvalget på Vinmonopolet.

– Vi lanserte den i mai i fjor – og da ble alt utsolgt på tre timer. Det tyder på at det er et marked for denne ville ideen, sier Larsen.

Og det er ikke bare nordmenn som synes at ideen er bra.

– Vi har forunderlig nok hatt en voldsom interesse fra Kina! Det viser seg nemlig at asiater elsker alt som har med nordlys og arktiske ting å gjøre. Vi har faktisk allerede forhåndssolgt flere tønner whisky til en rik kineser, forteller han.

Samfunnsansvar

Den driftige gjengen har også et mer overordnet idealistisk mål med prosjektet.

– Vi vil også være med å ta et ansvar for å bevare det unike samfunnet på Myken, slik at det fortsatt kan være levedyktig og ha en helårsåpen butikk, som faktisk går med overskudd. Målet at destilleriet skal gi ringvirkninger for samfunnet, og allerede i fjor hadde vi mer enn 500 besøkende. Nå er det to spisesteder her som sommeren, og i fjor kom et ekstra overnattingssted, påpeker Larsen.

Det er slett ikke verst for en øy midt ute på en av landets mest værharde strekninger. Og bare har elleve fastboende,

– Det går rutebåt hit én gang per dag, så du må nok bli over om du vil besøke oss. To netter faktisk, for båten kommer sent på kvelden og går tidligere på morgenen, ha, ha! Men jeg har ennå til gode å oppleve noen som angret på turen, sier Larsen.

Verdens nordligste destilleri

I fjor måtte Myken imidlertid gi fra seg tittelen som verdens nordligste destilleri. For om du ikke allerede er svimmel av de mektige, hvite alpene som strekker seg opp fra den mørke fjorden i Lyngen i Nord-Troms, kan fort bli det når du setter foten innenfor Arctic Spirit, som åpnet på et forblåst nes helt ytterst i Lyngenfjorden i fjor.

– Her produserer vi håndlaget arktisk gin, vodka, akevitt og whisky, laget på brevann og lokale ingredienser som selvplukkede bær og urter. Det destilleres om til alkohol på et topp moderne «potstill»-anlegg, som er det største i Norge, forteller Siri Hamnvik, en av medeierne i Aurora Spirit, som står bak satsingen.

Bunkerwhisky

Destilleriet ligger ved Årøybukt, et gammelt kystfort og tidligere NATO-base. Kystfortet utgjorde en både en viktig del av det norske forsvaret og om en del av Lyngenlinja, den siste forsvarslinjen Tyskland bygget i Troms på slutten av andre verdenskrig, for å hindre russisk framrykning mot Narvik. – Nå har vi tatt i bruk de tidligere bunkerne og tunnelene som lagringssteder for whiskyen vi produserer, forteller Hamnvik.

I det moderne visningssenteret kan du lære mer om hvordan drikkene lages – og ikke minst prøve ulike varianter, godt beskyttet av digre panoramavinduer, som gjør at du kan nyte den særdeles ville og vakre naturen rundt uten å få frysninger av annet enn den flotte utsikten. Du kan også smake lokale matspesialiteter.

Norrøn inspirasjon

Visningssenteret er laget etter modell fra den skotske whisky-industrien, der man i mange år med hell har kombinert alkoholproduksjon og reiselivsprodukter – men med en norrøn profil. Drikkene selges derfor under merkenavnet Bivrost, som også er tilgjengelig på Vinmonopolet.

– Bivrost er jo kjent som «nordlysbrua», den vakre men uforutsigbare veien fra menneskenes til gudenes verden, påpeker Hamnvik.

Turisttilbudet er ment som et supplement til den økende nordlysturismen, og selv om de fleste kommer landeveien, er det også laget en egen landingsplass for helikopter i nærheten.

Området er også flittig i bruk blant turister som utforsker det spektakulære alpine fjellområdet på ski eller sykkel.

Klosterwhisky

Sørover i Norge er det også dukket opp mange whiskyprodusentene de siste fem årene, etter at Norges første whisky ble tappet hos brennevinsprodusenten Puntervold i Grimstad i 2012.

Et av stedene du kan prøve norskprodusert whisky sørpå er på den idylliske Klostergården på klosterøya Tautra i Trondheimsfjorden.

– Ja, vi er i gang med whiskyproduksjonen, men foreløpig er det kun små mengder som er klare. Men det er mulig å bestille smaksprøver i restauranten om du spør etter dem, men de er ikke på menyen ennå, sier sjefsbrygger Jørn Gunnarson Andersen.

På gården har de bygd opp et eget lite tradisjonsmalteri, basert på de levende malttradisjonene i Trøndelag, som har røtter helt tilbake i vikingtiden. Og nå har produksjonen vokst.

– Foreløpig har vi laget rundt 1000 liter whisky i år. Så nå er det bare å vente i tre år, til den har godgjort seg, sier han.

Reisefakta

Aurora Spirit tilbyr guidede turer og whiskysmaking på 199–299 kroner. Senteret kan også besøkes på en dagstur fra Tromsø, som også inkluderer ulike aktiviteter. www.auroraspirit.com

Myken destilleri har åpent hele året, fast på sommeren, etter avtale resten av året. www.mykendestilleri.no

Klostergården på Tautra i Trondheimsfjorden tilbyr overnatting og håndbrygget øl – og foreløpig bare whisky på forespørsel i smaksprøveform i restauranten. www.klostergardentautra.no

Destillasjonskunsten var kjent i Babylonia i Mesopotamia allerede 2000 år f.Kr, der den ble brukt til å lage parfymer og aromater, lenge før sprit. Destillasjonsprosessen ble brakt via Afrika til Europa av maurerne.

Mellom 1100 og 1300 spredte kunnskapen om destillasjon og bryggerkunsten seg til klostre i Irland og Skottland.

Maltwhisky lages av bygg som høstes og maltes, mens Grain Whiskey er laget på flere kornsorter.

Whisky skal lagres på trefat (tradisjonelt eikefat) i minimum tre år for å kunne kalles whisky. De beste lagres enda lengre, ofte i ti år og oppover. Whisky er ikke et stedsbundet merkenavn, og produseres i dag over hele verden.

Kilde: Wikipedia

Mer fra Dagsavisen