Verden

Derfor stemmer slekta til Seltzer på Trump

Til kveldens Trygdekontoret reiste Thomas Seltzer hjem til USA. Der fant han slektninger som stemmer Trump. - Desperasjonen er stor. Det er hardt og kjipt der, sier Seltzer.

– Det var hyggelig å møte slektningene mine igjen. Men det var også trist. Det er hardt og kjipt der borte. Desperasjonen er stor. Flere kommer til å stemme Trump enn meningsmålingene til nå har vist, spår Thomas Seltzer.

I kveld sender han sin spesialutgave av «Trygdekontoret – i Hillary og Donalds bakgård». I anledning det amerikanske presidentvalget har Seltzer reist til sin barndoms USA og møtt slektninger, som står på hver sin side i presidentvalget. Programmet sendes i kveld og er tilgjengelig på NRK Nett-TV fra klokken 22.30.

Med det alternative talk show-et «Trygdekontoret» er Thomas Seltzer blitt en av NRKs mest profilerte og omdiskuterte programledere. Over nyttår er Seltzer tilbake med en ny sesong av «Trygdekontoret», etter et års pause med reportasjeprogrammet «Natta Norge».

Tidligere var Seltzer mest kjent for bandet Turboneger, som han har ledet fra slutten av 80-tallet fram til internasjonal kult-berømmelse. Men Seltzer er egentlig amerikansk, det vil si: Han vokste opp i en småby i Wisconsin, med amerikansk far og norsk mor. Da Seltzer var seks år, flyttet familien tilbake til Norge. «Hvis jeg hadde blitt der borte, hadde jeg stemt Trump i dag?» er spørsmålet han stiller seg i programmet.

– Storebroren min ble i USA. Han jobber i bank, han stemmer ikke Trump. Men hva jeg hadde gjort... Faren min fikk universitetsutdannelse og giftet seg med en akademiker. Dermed fikk vi en annen klassebakgrunn og en annen sosial mobilitet enn den amerikanske slekten min. Min fars søster fikk et helt annet liv enn faren min, i den amerikanske underklassen. Mange av slektningene mine hører til her.

– For noen år siden så jeg barndomshjemmet mitt til salgs for 30.000 dollar. Byen vi bodde i – Superior i Wisconsin, midt i det amerikanske rustbeltet – er bortimot lagt ned. Så om jeg ville stemt Trump hvis jeg hadde blitt der – du ska’kke se bort fra det! erkjenner Seltzer.

– Trump er et produkt av en urban liberal New York-kultur. Han hang med Warhol og gikk på Studio 54. Jeg hadde sansen for ham til å begynne med, da lå han politisk i midten. Så har han drevet lenger og lenger ut mot høyre, og nå signert for det mest kristenkonservative høyrevridde partiprogrammet til republikanerne noensinne.

Fetter for Clinton - kusine for Trump

I den 40 minutter lange reportasjefilmen møter Seltzer blant annet sine søskenbarn, en fetter og en kusine som er tvillinger og stemmer forskjellig. Han støtter Clinton, hun støtter Trump.

– I populærkulturen ser vi både en romantisering av, og en forakt for, den hvite amerikanske underklassen. De blir fremstilt som dumme og reaksjonære. Jeg ville prøve å vise et annet bilde, sier Seltzer.

– Kusinen min bor ved Gulf-kysten i Texas. Det er ikke et spesielt trivelig sted, det er mye forurensning, oljeindustri, og infernalsk masse insekter. Du får følelsen av at Gud har forlatt bygningen. Hun har jobbet siden hun var 17, men er nå uføretrygdet med multippel sklerose.

– Mannen hennes Billy jobber på oljeriggverft. De er begeistret for muren til Trump. De bor to timer fra den mexicanske grensa. De forteller at når verftet får ny kontrakt, sender de busser over grensen og fyller dem med mexicanske arbeidere, som bor i brakker og jobber på seks måneders kontrakt, før de blir sendt tilbake. For han handler globalisering ikke om 100 forskjellige kaffebønner på Starbucks, men om at du ikke har en dritt du skulle sagt på arbeidsplassen din lenger.

– Fetteren min er veteran fra hæren, og endte i Las Vegas etter mange års hånd til munn-tilværelse. Etter en arbeidsulykke får han ikke kjøre bil lenger, så han må pendle med buss, åtte timer om dagen. Men han gir seg ikke. Det er sånn folk er der, sier Seltzer.

– Men fetteren og kusinen min er blitt sviktet av begge partiene. Demokratene har beveget seg i retning å beskytte de store selskapenes interesser. Mens republikanerne knakk ryggen på arbeiderklassen gjennom å kastrere fagbevegelsen, og åpne for frihandel og fri arbeidsinnvandring. Å stemme Trump blir som å kaste en murstein på et elfenbenstårn. Det virker fristende, selv om det er meningsløst, mener Seltzer.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nå også USA-ekspert

Noe av bakgrunnen for å lage reportasjen var også Seltzers irritasjon over USA-ekspertveldet i Norge.

–  Vi har jo så mange USA-eksperter i Norge nå. Etter oljen kan vi leve av USA-eksperter. Det må være minst 10-15 tusen aktive. Og jeg er den eneste jeg kjenner som spådde at Trump ville bli republikanernes presidentkandidat. Jeg har sett at norske USA-kommentarorer på høyresiden har begynt å bruke «white trash»-begrepet, i sin skuffelse over at velgerne har sviktet høyreeliten. Så jeg tenkte, nå er det min tur til  å være USA-ekspert!

Også Seltzer tolker årets USA-valg som et åpenbart opprør mot elitene, men ikke bare fra grasrota:

– Dette er sammensatt, Trump er også populær blant velstående republikanere, så her har det vært mytteri fra alle hold mot det gamle partiestablishmentet.

Forgiftet av crystal meth

– USA er et land nordmenn flest har sterke bånd til, både kulturelt og rent familiært. Men Norge og USA er mer og mer blitt to helt forskjellige verdener. Den hvite fattigdommen i USA tror jeg ikke vi skjønner i Norge. De siste tiårene har man sett den samme utviklingen i hvite industriområder som man hadde i svarte storbyområder på 60- og 70-tallet: Industrien forsvinner, det vokser fram en enorm rusavhengighet,  mens familiestrukturer går i oppløsning.  I monokulturelle, arbeidsomme Iowa er det nå småbyer der grunnvannet er forgiftet som følge av crystal meth-produksjon. Den hvite arbeiderklassen i USA ligner ikke så mye på sine forfedre i Norge, Sverige eller Tyskland lenger. Det er en trist verden av desperasjon som mediene her i Norge ikke har formidlet godt nok, mener Seltzer. Og etter reisen til USA konkluderer han:

– Det er ikke noe Obama «yes we can» eller Reagans revolusjon-følelse der borte denne gangen. Det er bare maktesløshet. Billy, mannen til kusinen min, jobber på verftet. Han skal stemme Trump. Men han vet at uansett hvem som vinner valget, må han opp klokka fire om morgenen og jobbe for minstelønn.

Mer fra Dagsavisen