Her står brexit-kampene

LONDON (Dagsavisen): Bare dager etter at britiske partier nettopp har gjennomgått en tøff valgkamp, står en enda hardere kamp på agendaen for den britiske regjeringen: Forhandlingene om utmeldingen av EU begynner mandag om litt over en uke.

Resultatet av det britiske parlamentsvalget var i ikke klart da Dagsavisen gikk i trykken. Den nye regjeringen vil uansett måtte håndtere følgende spørsmål i møtet med motparten i EU de neste månedene:

Pengeoppgjøret

Hvor mye skal Storbritannia betale til EU i en overgangsperiode de neste årene? Det inneværende budsjettet går til 2020. Hvert medlemsland betaler inn til EU penger til diverse programmer som infrastruktur, forskning, sosiale programmer osv. Storbritannia har sagt landet vil fullføre sine økonomiske forpliktelser, men det vil være dragkamp om hvor mye penger Storbritannia skal betale ved «skilsmissen».

Les også: Sjokkvalg for May: Blir bedt om å gå

EU-borgerne

Hva skal skje med rettighetene til EU-borgere som bor i Storbritannia og britiske borgere som bor i andre EU-land? De har flyttet som en del av avtalen mellom landene i det indre markedet. I Storbritannia bor tre millioner EU-borgere, mens 1.2 millioner britiske borgere bor i EU-land. Begge parter vil strekke seg langt for å la disse borgerne bli der de er og beholde sine rettigheter, men dette kan bli et forhandlingsområde.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Handel

Om Storbritannia går ut av det indre markedet også, hva da med handelen til EU? EU er landets største handelspartner, 44 prosent av all britisk eksport går til EU. Så lenge landet er med i det indre marked er det fri flyt av varer og tjenester mellom landene innenfor, men dette opphører vet utmelding av det indre markedet, og Storbritannia må da forhandle fram frihandelsavtaler med EU.

Grensene

I dag er både Storbritannia og Irland med i EU. Et spørsmål er hva som skjer med grensen mellom Irland, som fortsetter som EU-medlem, og Nord-Irland, som er en del av Storbritannia, som går ut av EU.

Sikkerhet

Både Storbritannia og EU er interessert i et videre samarbeid i sikkerhetsspørsmål, og behovet for samarbeid innen politi, etterretning har bare økt i takt med terrortrusselen. Det er likevel et åpent spørsmål hvordan dette samarbeidet vil fortsette etter brexit.