Rød solnedgang og stjernestrødd nattehimmel. Haakon Nygård (26) fra Sunndalsøra studerer verden gjennom linsa, på evig jakt etter lyset. Det riktige lyset.

– Jeg prøver å formidle en stemning i bildene mine. Er mye ute i felten, kombinerer interessen for natur og friluftsliv med fotografering, nikker sunndalingen. Som til daglig jobber ved gjenvinningsbedriften Ottem Resirk – men på fritida dyrker det som nærmest er blitt for en lidenskap å regne. Jakta på lyset.

Det var i 2009 det begynte. Haakon skulle på ferie, og bestemte seg for å kjøpe nytt kamera før turen. Speilrefleks. Valget falt på et Olympus-kamera. Han begynte å ta bilder. Studere verden gjennom linsa. Oppdaget at han likte det. Ble mer og mer interessert. Satte seg inn i hvordan alt fungerte. Blenderåpning. Lukkertid. Iso. Linser. Filter. Photoshop. Han leste seg opp på internett. Lærte mer, prøvde, feilet, mestret.

– Det har vært mange netter i telt, smiler han. Med fiskestang og kamera. I dag er det et Canon EOS 5D Mark II fullformat kamera som er fast turkamerat.

Bildene hans taler for seg sjøl. Vakre, stemningsfulle. Det er mye ro i bildene. Naturens storslåtthet. Evighet. De kan på mange måter minne om maleriene vi kjenner fra nasjonalromantikken.

– Hvorfor jeg liker det så godt ... det er vanskelig å sette fingeren på det. Det er vel en kombinasjon av flere ting. Å ta bilder gir meg muligheten til å skape noe. På samme tid gir det meg store naturopplevelser. Jeg får også vise andre hvor storslått og vakker naturen rundt oss er. Sett gjennom mine øyne, på en måte.

Haakon forteller at han planlegger mye før han drar ut på tur. Tenker over hvor sola står opp og hvor den går ned. Ofte må han tilbake til det samme stedet mange ganger, eller ligge ute i telt flere netter på de samme stedene, for å få det riktige lyset.

– Det er mye venting – og tålmodighet. Derfor gir det en stor tilfredsstillelse når alt endelig klaffer.

Haakons bilder er redigert, men ikke manipulert, understreker han. Medgir at han kanskje gikk for langt og lekte seg for mye i Photoshop da han var «fersk». I dag nøyer han seg med å justere på kontrast og skarphet i bildet. Ofte setter han også sammen flere bilder for å få det resultatet han ønsker. Men understreker at han er opptatt av å la naturen og lyset tale for seg.

– Etterbehandlingen er essensiell for å få fram stemningen slik den var da bildet ble tatt. Jeg bruker ganske avanserte teknikker og en del tid når jeg jobber med et bilde, men jeg har alltid i bakhodet at landskapet skal framstå slik jeg så det med mine egne øyne.

Han viser til at mange omtaler Photoshop som «det moderne mørkerommet».

– I det segmentet av landskapsfoto jeg holder på med er etterbehandlingen uunnværlig for å hevde seg.

Haakon får mye ros for bildene sine. På sin egen nettside legger han ut en god del av dem, og i tillegg deler han dem på Flickr.

Det skjer ikke sjelden at noen kommer over dem – og deler dem på sosiale medier som Facebook. Kommentarene lar ikke vente på seg. I november deltok Haakon for første gang på kunstlagets utstilling i galleriet i Sunndal kulturhus. Bildene hans har også vært på trykk i tyske og engelske fotomagasiner – etter at redaksjoner har sett og latt seg imponere over sunndalingens landskapsbilder.

– Veldig artig. Jeg setter pris på å få vise fram bildene mine og få tilbakemeldinger, og håper jeg kan fortsette med dette i framtida. I dag er det en hobby, men jeg drømmer vel om å kunne gjøre det til et levebrød en gang i framtida. Vanskelig, ja, men jeg ser det ikke som umulig, nikker sunndalingen.