Jeg påviser at departementet snur dokumenthierarkiet Lov - " Rammeplan- Læreplaner på hodet når generell del skal tilpasses Kunnskapsløftet. Forståelsen for sammenhengen mangler når departementet sier at generell del er laget til L97. Det er jo omvendt.
Når Kunnskapsløftet ikke er tilpasset generell del, eller det er et gap her, er det fordi departementet ikke har gjort jobben sin - heller ikke tidligere.
En analyse i artikkelen min der jeg har en sammenstilling av formålsparagrafen og generell del, viser at generell del ivaretar formålsparagrafens anliggender. Generell del er ikke utdatert.
Departementet medgir at formålsparagraf og generell del er overordnet og at danningsoppdraget skal videreføres, for så å si at generell del må tilpasses Kunnskapsløftet. Det er Kunnskapsløftet som må tilpasses generell del. Departementet taler med to tunger.
Innstillingen fra KUF-komiteen vektlegger verdier og det brede oppdraget som loven gir. Det er ivaretatt i generell del.
Utdanningspolitikken i utdanningspolitikernes støpeskje
Det gjelder opplæringen, formålsparagrafen og Generell del. I opplæringslovens formålsparagraf har Stortinget definert skolens formål og oppgaver. Formålsparagrafen ble endret i 2008 etter omfattende og dyptgående prosesser. Verken formålsparagraf eller Generell del har fått nødvendig nedslag i det øvrige læreplanverket.
Kunnskapsdepartementet bebudet nyskriving av Generell del i regjeringens siste stortingsmelding, Meld.st. nr. 28 (2016- "2017) Fag - " Fordypning - " Forståelse - " En fornyelse av Kunnskapsløftet der både formålsparagrafen og Generell del er behørig omtalt.
I foreliggende artikkel vil jeg blant annet se nøyere på forholdet mellom Stortingets marsjordre i de gjeldende normgivende dokumentene, og hvordan Kunnskapsdepartementet utformer en opplæring i tråd med oppdraget Stortinget har gitt.
Generell del - " en bunnplanke gjennom 25 år
Generell del, som var en nyskaping blant offentlige dokumenter, har ligget som en bunnplanke for skole og opplæring siden den ble presentert med Høringsutkast til Generell del i 1992. Hvorfor? Fordi den var unik i form og innhold, gjennomsyret av kunst i vekselvirkning med tekstlige uttrykk har den vist seg å ha både slitestyrke og aktualitet. Generell del ble behandlet og vedtatt av Stortinget i sin tid. Det ga den en enestående legitimitet som har vedvart i de mer en tjue årene siden.
Stortingets utdanningskomité har nylig levert sin innstilling til Meld.st. nr. 28 (2016- "2017) Fag - " Fordypning - " Forståelse - " En fornyelse av Kunnskapsløftet.
Etter å ha studert både formålsparagrafen, Generell del, meldingen og innstillingen synes en nyskriving av Generell del helt unødvendig, selv om komiteen synes å bli fanget av argumentasjonen som regjeringen gir.
Regjeringen vil fornye Kunnskapsløftet som en opplæring for fremtiden, og tilpasse Generell del til denne fornyelsen.
Viktige sider ved formålsparagrafens brede oppdrag er utdypet i Generell del. Det skal gjennomsyre undervisning og opplæring, som også Utdanningskomiteen uttrykker i sin innstilling. Da er det vel slik at det er de øvrige planer i kunnskapsløftet, fagplaner og lokale læreplaner, som må tilpasses de overordnede dokumentene, Opplæringsloven og Generell del, ikke omvendt.
Departementet uttrykket at skolen i dag har "annet formål enn dagens formål med opplæringen". Da setter departementet til side for det første det som er gjeldende (Opplæringsloven og Generell del). For det andre det brede utdanningsmandat som de med sitt doble budskap sier at de vil ha - " og som stortingskomiteen helt klart sier skal beholdes.
Eller er det slik at departementet mener at kompetansemålene er uforenlige med de brede dannelsesmål?
Med dette for øyet diskuterer jeg derfor i det følgende enkelte passasjer i av departementets utsagn i stortingsmeldingen.
Noen anliggender i Stortingsmeldingen
Fra kapittel 1.3 henter jeg passasjer (i kursiv) som kommenteres av meg i vanlig tekst.
Fornyelsen av den generelle delen av læreplanverket skal ta utgangspunkt i skolens formålsparagraf.
Slik må det være idet loven er det overordnede dokument.
Skolens verdigrunnlag og brede formål skal utdypes og konkretiseres.
Det er nettopp det Generell del allerede gjør. Det kommer jeg tilbake til.
Regjeringen legger vekt på at formålsparagrafen og generell del er grunnmuren for skolens praksis, og de verdiene skolen bygger på skal prege skolens hverdag. En ny generell del skal få tydelig frem betydningen av opp
