1 Økende konfliktnivå og betydningen av konfliktforebyggende kontrakter
NTF har de senere årene opplevd en økning i konfliktnivået mellom tannleger i privat sektor. Dette har trolig ulike årsaker, blant annet ulike forventninger til samarbeidet, forhold som partene ikke har avtalt skriftlig, og som kanskje ingen av partene hadde forutsett, avtaler som ikke er tilpasset partenes aktuelle situasjon og generelt økt konkurranse i tannlegemarkedet.
NTFs jurister mottar jevnlig kontrakter fra medlemmer, i ulike sammenhenger. Vi har de senere årene sett en økning i konflikter knyttet til ubalanserte kontrakter, og da særlig i praksiseieres favør. Ifølge medlemmene er disse kontraktene ofte basert på maler utviklet av andre aktører enn NTF.
Det er god tannlegedekning i store deler av landet. Praksiseier er dermed ofte den sterke parten i kontraktsforhandlinger. En kontrakt som tar sikte på kortsiktig økonomisk gevinst for praksiseier, kan imidlertid raskt utvikle seg til tids- og ressurskrevende konflikter som er skadelig også for praksiseiers lønnsomhet, arbeidsmiljøet på klinikken, hensynet til pasientene og tannlegestandens omdømme. NTF mener det på lengre sikt er i begge parters interesse å inngå balanserte avtaler som ivaretar begge parters interesser.
2 Standardavtaler, kontraktsforhandlinger og rettslige begrensninger
NTFs standardavtaler er ikke en fasit, men et utgangspunkt for forhandlinger mellom partene. Standardavtalene må leses i sammenheng med kommentarene, som har forslag til løsninger på ulike problemstillinger som bør reguleres skriftlig i avtalen. I kommentarene finnes også eksempler på klausuler som NTF ikke kan anbefale, enten fordi de bidrar til ubalanserte avtaler, eller fordi det er risiko for at de er i strid med rettslige begrensninger for avtaler mellom næringsdrivende.
En assistenttannlegeavtale anses ofte som en god løsning både for praksiseiere og for tannleger som ikke ønsker, eller har mulighet til, å etablere eller kjøpe egen praksis.
Det er alltid viktig at partene har en gjensidig forståelse for hverandres posisjon, både før og etter kontraktsinngåelse. Praksiseiere har høye etableringskostnader og det tar lang tid å opparbeide en pasientportefølje. Praksiseiere har løpende driftsutgifter, bærer størst ansvar og risiko for virksomheten, og har en berettiget forventning om et overskudd knyttet til assistenttannlegens omsetning fra pasientbehandling.
Assistenttannleger på sin side har en berettiget forventning om å tjene nok til å ha et levebrød fra tannlegevirksomheten. Det er i tillegg viktig å være oppmerksom på at en avtale om en netto andel av omsetning for en assistenttannlege er noe helt annet enn arbeidsinntekt for en ansatt tannlege. Assistenttannleger må selv ta ansvaret for feriepen