Terje Håvardstun er jaktleder for Fana Austre hjortejaktvald, som utgjør en tredjedel av de totale hjortevaldene i Bergen kommune. Valdet består av jaktfeltene Totland, Fjelltveit, Samdal, Kalandseid, Kaland, Bontveit og Stend. I 2016 ble skutt 112 av i alt 158 tildelte fellingstillatelser. Det er en fellingsprosent på 70,9.

– Vi var litt i et vakuum med kommunen i fjor. Vi fikk ikke godkjent jaktplanen vår, fordi kommunen ville vi skulle felle mye kalver. Vi påklaget avgjørelsen til Fylkesmannen og fikk medhold derfra. Halve jaktsesongen gikk bort til å jakte kalv og halvannet-åringer, og da blir det lite effektivt, sier Håvardstun.

Les også:Hjorteinvasjon splitter Sandalen.

Mye dyr

I vår har Fana Austre på eget initiativ gjennomført hjortetellinger i alle de syv jaktområdene. Tellingene er gjennomført i begynnelsen av april, i midten av april og i begynnelsen av mai. Resultatet var overraskende for Håvardstun.

– Vi har vært ute på til sammen tre tellinger, og vi har aldri sett så mye dyr som i år. Det er rekordmye hjort i området, og vi kan trygt konkludere med at det i alle fall ikke blir mindre hjort, sier Håvardstun.

Resultatet av tellingene: 7. april: 275 hjort, 21. april: 272 hjort og 5. mai: 254 hjort.

Reduserer minstearealet

Fra i år har Bergen kommune vedtatt å redusere minstearealet for å tildele fellingsløyver fra 1000 dekar til 750 dekar. Minstearealet er den størrelsen en eiendom må ha for å få tildelt fellingsløyve på dyr.

– Generelt sett ligger det til jaktvaldene å organisere jakten på en slik måte at den blir mest mulig effektiv og hensiktsmessig. Kommunens oppgave er å legge til rette for en fornuftig valdstruktur som gjør det lettere å forvalte hjortestammen på en god måte, og sikre en høy fellingsprosent. Et problem som kommunen støter på er imidlertid at valdene selv ofte ikke ønsker å slå seg sammen med sikte på en mer rasjonell jaktutøvelse, sier seksjonsleder Tom Sandahl ved planseksjonen i Bymiljøetaten, hvor viltforvaltningen sorterer.

Les også:Hjort i kamp på Paradis

Bergen kommune har i år redusert kravet til minsteareal for jaktvald, blant annet for å øke avskytningen av hjort. Kommunen er også i ferd med å utarbeide interne retningslinjer for hvordan den skal håndtere hjort i boligområder og tettbebygde strøk.

Endre beregningsgrunnlaget

Håvardstun på sin side mener kommunen burde gjøre det enklere for storvaldene ved å inkludere småeiendommer når de beregner totalen av hvor mange hjort som skal felles.

– Vi må prøve å få til endringer. En av de tingene vi ønsker å få til, er at flere områder slår seg sammen for å få en mer effektiv avskyting. En del grunneiere ønsker av ulike grunner ikke å delta i et større jaktvald. Et annet moment er at innen for Fana Austre er det mange mindre eiendommer som ikke blir regnet med når de beregner hvor mange dyr vi kan felle. Hjorten skiller jo ikke mellom eiendommene, og selv om ikke vi går på jakt på de eiendommene som ikke er medberegnet, utgjør de en del av det totalarealet hvor hjorten lever. Noen av de små har egen jakt, mens andre ikke jakter. Derfor mener vi at hele området bør legges til grunn når kommunen regner ut hvor mange dyr som kan felles, sier Håvardstun.

- Jakt er mye jobb

Fana Austre fikk godkjent sin bestandsplan i fjor, og den er gyldig i tre år. Håvardstun sier at de kommer til å følge denne i den tiden den er gyldig uten å søke om en økning. Valdet har også et ønske om at viltforvaltningen i kommunen skal sortere under landbruksetaten og ikke bymiljøetaten, slik som nå.

Nedgangen i gårdsdriften i Fana gjør at det ikke er beitedyr igjen, noe som fører til at skogen gror igjen.

– Da gjør hjorten som oss mennesker, den går på den beste restauranten. For hjortens del er det dyrket mark. De bøndene som er igjen opplever store skader på avlingene sine, og er fortvilet. De får jo ikke noen kompensasjon for tapene hjorten påfører dem, og sliter kolosalt. Jeg hørte på radio i "Ut i naturen" at nå er det gått så langt at hageeiere må velge å plante vekster i hagen som hjorten ikke liker for at hagen skal få stå i fred. Da er det ille. I dag ser vi gjerne hjorten ute midt på dagen. Den er ikke så sky som den en gang var, og dette er i ferd med å bli et stort problem, sier Håvardstun.

– Selv om en ser mye hjort rundt om på denne tiden, er det ikke bare enkelt å felle dem under jakten. Da er de til tider som sunket i jorden. Det er ofte svært arbeidskrevende å jakte hjort. Først skal en finne dyrene, og når en har felt et dyr skal det fraktes til vei og slaktes. Alt i alt er dette ikke så enkelt som mange kanskje tror, sier han.

Sterke meninger

Når det gjelder hva som skal gjøres for å øke antall felte dyr, er ikke Håvardstun helt sikker på hvordan man skal gå til verks.

– Det å gjøre om på hjortejakten er et veldig betent tema hvor mange har sterke meninger. Det heter seg at "du kan gjerne rote med kjerringen min, men stakkars deg om du roter med hjortejakten min". Dette sier en del om følelsene som er involvert. Mange har kanskje bare ett eller to dyr, og er de glade i å jakte. Andre leier kanskje bort jakten sin, men da kan utfordringene være hvordan kjøttet skal fordeles mellom skytter og grunneier. Det er i alle fall klart at vi må snakke sammen for å finne nye måter å løse jakten på. Slik det er i dag, blir det gjerne felt for få dyr. Vi håper på en god dialog med den nye viltforvalteren i kommunen når vedkommende kommer på plass, sier Håvardstun.

Fana Austre har ført statistikk på slaktevekten på dyrene som er felt de siste ti årene. Statistikkens tale er klar.

– Slaktevekten har holdt seg jevn de siste ti årene. Snittvekten på bukkene har gått ned, men det har jo sammenheng med at vi sparer de største og eldste dyrene slik at de skal kunne spre genene sine videre. Vi har forsøkt å praktisere en fri avskyting når vi kommer ut i november. De valdene som har fylt kvoten sin, får plukke av dyrene fra de valdene som dyr igjen på kvoten sin. Vi er jo redd for at vi kan skyte feil dyr, så dette krever en god oppfølging, men det er i alle fall en effektiv måte å fylle kvotene på, sier Håvardstun.