Årets tariffoppgjør mellom LO og NHO har gitt enighet om en lønnsøkning på 2,4% . Pensjons-reformen fra 2011 – hvor alle stortingspartiene var med, unntatt Frp, bestemte at pensjonistene skulle ha en underregulering på 0,75% i forhold til den lønnsøkningen hovedpartene i arbeidslivet LO og NHO ble enige om. Dette prinsippet for regulering av pensjonene omfatter nesten 1 million pensjonister. Den antatte prisstigningen i 2017 er på 2%. Underreguleringen har gitt negativ reallønns-utvikling for pensjonistene både i 2015, 2016 og nå også i 2017. Over år fører dette til en alvorlig svekkelse av pensjonene.

Regjeringen innkaller hvert år Norges Pensjonistforbund til et såkalt drøftingsmøte. Her blir i praksis

Frustrasjonen i år var så stor at Pensjonistforbundet nektet å undertegne protokollen fra drøftingsmøtet. Norges Pensjonistforbund med Jan Davidsen som leder krever forhandlingsrett når det gjelder den årlige reguleringen av pensjonene. Jeg antar at det er en underliggende forutsetning i pensjonsreformen at forhandlingsrett ikke skal innrømmes. Jeg vil tro, at en dyktig maktpolitiker som Jan Davidsen, ikke i lengden vil orke å lede en organisasjon som blir diktert av den til enhver tid sittende regjering uten å ha forhandlingsrett. En svakhet for Norges Pensjonistforbund er, kan hende, et medlemstall på 230.000, mens de årlige reguleringene omfatter nesten en million pensjonister.

Vi har en stor befolkningsøkning i Norge. De gruppene som relativt øker mest er de yngste og de aller eldste. En av begrunnelsene for pensjonsreformen var å ha kontroll med velferdsstatens utgifter. Dette er selvsagt et viktig hensyn. De politiske partiene må før stortingsvalget til høsten klargjøre for velgerne om de vil fortsette underreguleringen av pensjonene og om Norges Pensjonistforbund skal få forhandlingsrett. Jeg tror ikke det var meningen, da reformen ble vedtatt, at det skulle føre til reallønns-nedgang for pensjonistene flere år på rad slik tilfelle har blitt. En løsning kan være at underreguleringen skal være mindre enn 0,75% i tilfelle hvor det vil føre til reallønnsnedgang. En enda bedre løsning er å fjerne hele underreguleringen . Det er viktig å være klar over at mange av pensjonistene er en sårbar gruppe med beskjedne pensjoner. Fortsatt har vi 223.000 minstepensjonister i vårt land.

Jeg vil gi honnør til Regjeringen for at de i fjor reduserte avkortningen i grunnpensjonen for gifte og samboende. I Revidert Nasjonalbudsjett som skal behandles av Stortinget i vår, har de forslått en økning i minstefradraget for pensjonister. Disse to tiltakene hindrer likevel ikke reallønns-nedgang for pensjonistene. Nåværende regjering har også, to år på rad, økt minstepensjonen med kr. 4.000. Skattefradrag gjør at de som bare har minstepensjonen å leve av ikke betaler skatt. Et effektivt tiltak mot fattigdom vil være å gi minstepensjonistene våre et ytterligere tillegg i minstepensjonen ved Stortingets behandling av revidert Nasjonalbudsjett.