Det er vår og skøyteløperne er inne i en tung opptreningsperiode. Men for Sindre Henriksen er det knapt noe som er bedre enn å ta timeout fra sykkeltreningen og ta frem tromme og trommestokker.

Onsdag ledet Sandvikens Bataljons tamburmajor byens beste slagere gjennom prosesjonen med takt, tone og virvler av en annen verden. Henriksen forteller om et fantastisk kick, i det som etter alle solemerker var hans aller siste 17. mai som aktiv buekorpsgutt.

Buldring

– Vi har fått skryt for slagergjengen vår de siste årene, men denne gangen var det spesielt. Det aller gøyeste er å slå opp inne i sentrumsgatene, og så høre at det buldrer bak deg. Folk jublet for oss og det var en fantastisk god stemning i hele byen, sier Henriksen.

For ham bare måtte det bli Sandvikens Bataljon, selv om han er oppvokst på Nattlandsfjellet.

– Jeg bodde mine første år rett ovenfor Sandvikstorget, og slo på alt som var av bøtter og spann. Jeg skulle bare tromme og tromme og tromme, sier han.

Trommeslager ble han. En av de beste i byen på mange år.

Velkommen avveksling

Han tror ikke buekorpset har gjort ham til en dårligere skøyteløper, snarere tvert imot.

– Jeg liker at det skjer ting rundt meg, og jeg liker å ha andre ting å tenke på, ikke bare skøyteløp. I buekorpset har jeg fått andre kamerater, som tenker på andre ting enn bare idrett også, og det er bra, tror jeg, sier han.

Før han kommer med tidenes understatement:

– Jeg er jo litt glad i å tromme, sier han.

Trener godt

Han understreker at treningen går godt, og at buekorpset ikke kommer i veien.

– Det har vært en del greier denne uken, men det er jo bare to dager. Vi feiret jubileet vårt på lørdag og det var 17. mai på onsdag, men jeg får trent godt i tillegg. Dessuten er det deilig med litt påfyll av andre ting, sier han.

Den avvekslingen var vrien da han bodde i Stavanger.

– Jeg bodde i Stavanger for å bli en bedre skøyteløper, og det ble jeg også, men det er først når du bor vekke litt, at du lærer å sette pris på det vi har.

Nå må han innse at karrieren i buekorpset går mot slutten. Som 24-åring er han kanskje byens eldste aktive buekorpsgutt.

– Dette er nok mitt siste år. Det er en tid for alt, men det er trist å tenke på. Jeg har vært med hele livet, men alt har sin tid. Det var i hvert fall sinnssykt gøy å oppleve trøkket på 17. mai som tamburmajor.

Han trøster seg med at også gamlekarer får være med og tromme av og til.

Kommunehyllest

Mandag var han sammen med klubbkameratene i Fana, Sverre Lunde Pedersen og Håvard Holmefjord Lorentzen og fikk heder fra Bergen kommune.

Byråd Dag Inge Ulstein (KrF) delte ut blomster og godord til skøyteløperne som hentet hjem VM-medaljer i sesongen som gikk.

– Det var kjekt. For meg var det første gang jeg var på Rådhuset, og det er veldig godt å ha en god kommune i ryggen. Bergen kommune er flinke til å legge forholdene til rette for idrettsfolk, blant annet med de stipendordningene de har, sier Henriksen.

Som hele skøytemiljøet håper han på tak over Slåtthaug snart.

– Bare se hva vi har fått til, vi har de beste skøyteløperne i landet, med de forholdene vi har. Det er et resultat av et godt miljø og tre typer, som var villige til å gjøre den innsatsen som kreves. Vi hadde et stort miljø i Fana, som gjorde det lettere å fortsette lenge nok.

Nå gleder han seg til å gå på is igjen om fire uker.

– 11. juni reiser vi til Heerenveen. Da er vi i gang!