(Finnmarken)

Ukeslutt 30. august 2014 - av ansv. redaktør Sverre Joakimsen

Søndag til onsdag denne uken har jeg hatt gleden av å frekventere Bergens-miljøet for en stakket periode. Det er noe eget med Bergen med sine smale smau, koselige arkitektur og sitt mangfold av butikker, restauranter i større og mindre målestokk, brustenlagte gater og mange hyggelige mennesker.

Det er også noe internasjonalt over Bergen, nesten litt italiensk. Samtidig er det noe ultralokalt. For det er Bergen, Fløyen og Sportsklubben Brann man er mest opptatt av. Og luften. Luftkvaliteten i byen mellom de sju fjell er de siste årene blitt gjenstand for bekymring. Spesielt vinterstid når svevestøv og eksos legger seg som et lokk over byen.

Men selv i slutten av august kan man få en fornemmelse av at det er dårlig luft. For oss som er vant til arktisk luft som gjennomstrømmer lungene bare man så vidt har en glippe mellom leppene, er det nesten så man må gispe etter luft i gamle Bjørgvin.

Men det ble heldigvis nok luft. Og oppholdet absolutt til å leve med. Det handler mye om å ta bergenserne for hva de er – gjennom patriotiske – uansett luftkvalitet. Patriotisme er man jo også i større grad vant til her nord.

Logistikk og infrastruktur derimot, er ikke bergenserne akkurat like kjente for. Nå er jeg riktignok kjent med å stampe i bilkø fra mine 18 år som innbygger i Oslo. Men å ta taxi fra Bergen sentrum til Bergen Lufthavn Flesland, var en overraskende prøvelse.

Et trafikkmønster med utallig rundkjøringer, fikk det nesten til å gå trill rundt for undertegnede. Skjønt trill rundt, det føltes mer som en befant seg i en stillestående sirkel. Det var ikke mulig å komme seg fram noen steder, til tross for heftige filskifteforsøk fra drosjesjåføren. Jeg så forresten at han etter hvert begynte å svette, han også. Det ble ikke noe bedre da jeg satte inn støtet med at det begynte å bli knapt med tid til flyet vårt skulle gå. Det ble hetere og hetere i kupeen.

Etter noen artistiske transportkrumspring, fikk vår sjåfør oss til Flesland. En 15 kilometer lang biltur tok 50 minutter. Det holdt – så vidt.

Da var det bare resten igjen. Etter en 40 minutters flytur til Oslo, ventet en tre timer flytur fra Oslo til Alta via Tromsø. Heldigvis er luftkvaliteten i flyene stadig bedre. Jeg hørte noen av passasjerene klage over at det var for kaldt. Jeg skjønte ikke problemet.

Det var ikke mulig å komme fram noen steder, til tross for heftige filskifteforsøk fra drosjesjåføren. Jeg så forresten at han begynte å svette, han også.

Vel fremme i Alta ventet en totimers biltur til Hammerfest. På turen kunne man nesten få inntrykk av at man befant seg tilbake mellom de sju fjell. Et lokk av tåke hadde lagt seg over landsdelen. Det ble en tur med nesen klistret til frontruta for å manøvrere seg i et totalt uoversiktlig landskap.

Vel fremme i Hammerfest var det bare å konstatere at det tar sin tid å transporteres fra Bergen til 70 grader nord. Avgang Bergen sentrum kl. 16.00 – ankomst Hammerfest 01.00. Det skulle vel bli noe sånt som ni timer. Man kunne reist langt i et slikt tidsrom. Med fly fra Oslo kunne man reist langt inn i Midtvesten.

Men det er lengre til Hammerfest enn med fly. To andre fra reisefølget hadde ankomst Vadsø. De var også fremme kl. 01.00. Enda godt at verden går widerøe ...

Der er de heldigere stilt i Bergen. Men ser man på luftkvalitet og køkjøring, er jeg ikke mye i tvil om hva jeg ville valgt.

Og det har absolutt ingenting med patriotisme å gjøre ...