Dagens profil

Namn: Andreas Gassama Bjørlo

Fødd: 1988 på Haukeland, oppvaksen på Eid

Utdanning: Økonomi, ingeniørfag, og tru det eller ei; 30 studiepoeng i fugletitting og fuglelydar

Yrke: Kadett på Sjøkrigsskulen, operativ marine

Sivil status: Sambuar med Lisa

Barn: Jobbar med saka, treng sårt nokon å leve ut mine eigne falma draumar gjennom

Bil: Nei

Husdyr: Nei allergiar hindrar meg i å ha «pelskledde» vener i huset

−Kvifor har du valt å bu i Bergen?

−Draumedama bur her. Eg bestemte meg før første date at eg skulle gjere nødvendige tiltak for å få det til å fungere med henne. Så å flytte tilbake til Trondheim hadde vore eit dårleg utgangspunkt.

− Eg ville fortsette å studere, men det var uaktuelt å vere fattig student i det som plutseleg blei ein etableringsfase i livet mitt. Sjøkrigsskolen gjev gratis utdanning, så etter ein kort eliminasjonsrunde, blei det valet.

−Kva skulle du bli då du var 12?

−Riking, er det eit yrke?

−Kva er draumejobben for deg?

−Dagleg leiar i ei teknologibedrift der eg kan skape eit miljø der smarte hovud blomstrar, og kan samarbeide om å skape teknologi som gjer livet lettare for folk.

−Kva hobbyar har du?

−Likar best å skrive, primært poesi og skjønnlitteratur.

−Kva er favorittserien?

−The Americans, ein spionserie om russiske spionar i USA.

−Kva bloggar les du?

−Ingen, aldri nokon sinne.

−Kor viktige er sosiale medium for deg?

−Dersom det er viktig å bli bitter over alle feriane eg ikkje dreg på. Veldig viktig.

−Har du ein favorittforfattar eller artist?

−No er det Yuval Noalt Harari si bok» Sapiens». Kan anbefalast på det sterkaste. Det same gjeld og Daniel Kahneman « Å tenke, fort og langsomt». Båe forklarer godt kvifor vi fungerer som vi gjer.

Likar godt hiphopartisten Kendrick Lamar og pianisten og komponisten Frederic Chopin.

−Kva er ditt feriefavorittreisemål?

−Det kjærasten meiner er best for oss. Eg er lett å ha med å gjere når det kjem til det.

−Korleis finn du «den store roa»?

−Gjennom klassiske mindfulness-teknikkar der eg prøver å observere tankane og kjenslene mine utan å bli reven med av dei.

−Kva diskar du opp med på venefest?

−Eit kjøleskap til ølen og bluetoothhøgtalar. Resten delegerer eg.

−Kva er det sprøaste du har gjort?

−Haha, eg vil ikkje få inndratt sikkerheitsklareringa, så eg svarer strikkhopp.

−Er det noko du angrar på?

−Bøttevis. Men skulle eg drage fram to ting, må det vere at eg aldri prøvde å bli profesjonell idrettsutøvar. Eg dreiv det ganske langt i fotball og boksing i min tidlege ungdom. Og det at eg prioriterte lønnsutsikter framfor interesser då eg som 20-åring valde utdanning.

−Kva synest du om heimplassen Eid?

−Sjølve plassen er eg nokså likegyldig til, men der finst mange tvers gjennom gode personlegheiter, heil ved, som eg gjerne skulle hatt meir kontakt med.

−Lengtar du nokon gong tilbake til Eid?

−Ja. Dei nemnde gode folka, det vande og kjende, kakebaksten til mor mi, og det låge stressnivået er sterkt sakna.

−Kva trur du om livet ditt om ti år?

−Slike spådommar bommar eg ofte på, men tvi tvi: fire born, same kjerring og jobb å gå til.

−Kvifor bør Eid slå seg saman med Selje?

−Det kjem kun an på økonomi. Dersom det løner seg for eidarane, er det berre å slå seg saman med begge hender.

−Er det noko spesielt som har opptatt deg i det siste?

−Å halde meg flytande gjennom vatnet med minst mogleg motstand.

−Kva er det verste du veit?

−Sutring og avgift på snus.

−Kva har du på nattbordet?

−Rot. Og tørka snus, klar til gjenbruk.