SØRREISA: - Vi har solgt i underkant av 350 billetter og passerte grensen for break even ved omkring 300, så vi går med overskudd, men spørsmålet er hvor stort det blir og om det er stort nok i forhold til den innsatsen idrettslaget gjør. Her i kveld er vi 26 stykker på jobb og i tillegg kommer innsatsen fra A-laget som setter ut og rydder inn bord og stoler. Oppmøtet er lavt i forhold til før, tidligere lå det omkring 600. Men vi ser også at det kommer inn nye folk, blant annet så har vi mor og sønn fra Kvæfjord, som har kjørt hit på traktor.
Men det er tydelig at interessen går nedover. Av de som var entusiastene til å begynne med, er mange borte og dagens 40 – 50 åringer har mange nye tilbud. Det kan være ”Bakgården” i Harstad, ”Rotrofestivalen” i Tromsø, det var dansegalla på Evenes forrige helg, det er country festival i Lofoten denne helga, vi hadde nylig Finnsnes i Fest hvor folk kunne oppleve DDE i teltet, alt dette trekker og folk når et metningspunkt. Våre faste deltagere blir eldre og blir borte etter hvert, selv om det også kommer inn nye folk Før var det nesten bare oss som hadde noe slikt, slik er det ikke lenger, sier mangeårig dansegallaleder Merete Nøstvik.
- Kommer dere til å slutte med dansegallaene?
- Det kan jeg ikke svare på i dag. Når vi er ferdige med denne dansegallaen og alle tallene er på bordet, må vi sette oss ned og gå igjennom det hele. Skal vi fortsette eller skal vi finne på noe nytt? Det er jo en viss økonomisk risk å ha en dansegalla, vi bruker blant annet hele 130.000 kroner bare til musikken. Før var det slik at dansebandene var ute på turne i buss og hadde med seg alt av lydutstyr. Slik er det ikke lenger og vi må også leie inn lyd. Men alt dette skal vi vurdere nøye, sier hun bestemt.
Glade
Men i salen var det mange glade mennesker, blant dem Andreas Per Bjørback fra Kvæfjord og hans mor Petry Moe.
- Vi var her i fjor også og likte oss så godt at vi kom tilbake i år. Vi danser ikke, men koser oss med musikken og det å være sammen med musikkglade mennesker. Jeg er gardsbruker, brøyter og drifter en kirkegård, så derfor blir det mye traktorkjøring på meg. Siden jeg ikke har bil eller førerkort for bil, så blir det til at vi hekter campingvogna på traktoren og det går utmerket, sier en smilende Andreas Per Bjørbakk.
Familien Storli fra Målselv har vært på samtlige 26 dansegallaene.
- Det er bare artig å være her, her blir vi tatt godt vare på. Siden to av oss sitter i rullestol, så sier vi i fra på forhånd og de ordner med et passende bord og smiler og ønsker oss velkommen når vi kommer. Og her er bare hyggelige folk som gir oss den plassen vi trenger. Og flott musikk, man er jo født med den i kroppen, sier en smilende Eidun Storli.
Fortsette
Bernt Isaksen har også vært på dansegallaen 26 ganger. Først kom han fra Alta, hvor han bodde da. Senere ble adressen Silsand og fra 1983 ble det Ingrid Johnsen og Sørreisa.
- Jeg håper inderlig at de fortsetter med denne dansegallaen her. Blir det slutt, må vi selvsagt vurdere å dra andre steder, men det vil vi helst ikke, sier han.
