Vesterålen og Midt-Troms har forbausende mange likhetstrekk. Det bør de to regionene utnytte. Mulighetene er enorme.

Ikke bare er folketallet nesten prikk likt i de to regionene — også regionsentrene Sortland og Finnsnes er som søsterbyer, med like innbyggertall og en årlig «konkurranse» om hvem av dem som har Nord-Norges største handelsomsetning pr. innbyggger.

Men det er mer: Fundamentet i de to regionene er fisk, forsvar og reiseliv. Det øvrige næringsliv har også oppsiktsvekkende mange paralleller. Denne uka var undertegnede på besøk i regionen, og møtte både politikere og næringslivstopper. Foredragene de holdt kunne like godt handlet om Midt-Troms — bare ved å bytte ut stedsnavnene.

I Nord-Norge er vi, spesielt etter debatten om kommunesammenslåinger og grensene i Nord-Norge, kjent for å ha sterkere konkurranseinstinkt og lokalpatriotisme enn kjønnsdrift. Det er kanskje urettferdig og en uslitelig myte, men vi bør åpenbart bli flinkere til å bygge bruer enn murer. Vesterålen vs. Midt-Troms bør kunne bli et klassisk eksempel på solid brubygging, der man har ufattelige mye å lære av hverandre og samarbeide om.

To eksempler: På Myre i Øksnes, Norges torskekommune nummer èn, har man bygd opp ei fiskerihavn med en infrastruktur som tar pusten fra deg, med mottak, slakteri, fôrfabrikk og alle tenkelige servicetilbud for flåten. Her er det bare å suge til seg inspirasjon og ideèr for fiskeri- og sjømatnæringa i Midt-Troms. Tilbakebetalingen kan være erfaringer fra det utstrakte samarbeidet i sjømatklynga i Senja-regionen.

På Andenes er et helt samfunn mobilisert for å kjempe mot forsvarsnedleggelser som truer med å legge et samfunn dødt. Likheten med indre Troms er slående, ikke minst fordi man har en flyplass begge steder med rullebane stor nok til å ta ned de største fly som er laget i verden. På Andøya tenker man store tanker om å invitere flyselskaper og flyprodusenter, som i dag sliter med å få tid og plass til å øve og teste på travle internasjonale lufthavner, til å bruke flystripa på Andenes, dersom Luftforsvaret trekker seg ut. Her snakker vi om flere hundretalls arbeidsplasser og enorm aktivitet. Kan Bardufoss tenke i samme baner — to store flyplasser med kort avstand, lite trafikk og enorm kapasitet?

På Andøya har man i tillegg Andøya Space Center, som kan bli et av verdens viktigste felt for utskyting av satelitter som er betydelig større og flere enn i dag. Dimensjonene over disse planene er knapt til å tro, og kan bety flere arbeidsplasser og mer penger til lokalsamfunnet enn Forsvaret noensinne har tilført øyriket i vest. Men også denne satsingen er avhengig av stor flyplass-kapasitet og annen infrastruktur. Samarbeidsmulighetene står i kø på aksen Bardufoss-Andøya...

Regionrådene og næringslivsledere og andre aktører i Midt-Troms og Vesterålen har masse å snakke sammen om. Både om mulighetene i ei sjømatnæring som er i enorm vekst, om et reiseliv med perspektiver vi bare ser konturene av i dag, og om hvilke grep som kan tas når Forsvaret bygger ned.

Hva venter vi på?