NRK publiserte i går en undersøkelse hvor én av fem mener at ”norske nyhetsmedier feil- eller underrapporterer om vesentlige forhold i samfunnet”. Mest skeptisk er vi nordlendinger.
Hvor alarmerende er dette? Det finnes nok flere forklaringer når folk svarer som de gjør. Eksempelvis vil det alltid være noen som synes at saker de selv er spesielt opptatt av, får for liten - eller skjev - dekning i mediene.
Når skepsisen er størst i Nord-Norge og på Sørlandet, og minst i Østlandsområdet, få bildet dessuten en geografisk dimensjon som riksmediene gjerne kan merke seg. Men hvordan sortere ut hva som faktisk er feil i den løpende nyhetsdekningen som man kan være mer eller mindre fornøyd med?
At denne sorteringen er blitt mer krevende, bekreftes i undersøkelsen. Fire av ti føler seg usikre på om de klarer å skille mellom troverdige og ikke-troverdige nyhetsinnslag på nettet. Under fjorårets valgkamp i USA ble problemet med falske nyheter - og fenomenet ”alternative nyheter” - satt på spissen.
Og i flere reportasjer har vi sett hvordan ”gründere” kan tjene seg rike når dataferdighetene er høyere enn moralen. I en måling fra Medietilsynet mente 50 prosent seg ukentlig utsatt for ”fake news” på Facebook og andre sosiale medier.
Nå settes mottiltakene inn fra flere kanter. Facebook-konsernet har gode grunner til å iverksette kvalitetskontroll på bred front. Å bli en arena for spredning av falske nyheter svekker omdømmet til et nettsted som vil favne stadig større deler av samfunnslivet.
NRK, VG og Dagbladet lanserte nylig sin nye instans Faktisk.no. Prosjektet er omdiskutert, og det bør understrekes at enhver redaksjon fortsatt må skjerpe sine egne kontrollfunksjon. Og utgangspunktet er godt når 50 prosent stoler på norske, etablerte medier og bare 14 prosent ikke gjør det.
Men dagens nyhetsflom skjerper samtidig kravene til det medieprofessor Eli Skogerbø kaller mediekompetente lesere. I en ny medievirkelighet holder det ikke å like og dele. Enhver nettbruker må også ha en kritisk holdning til nyhetenes opprinnelse - og bidra til at troverdighet blir et fortrinn i konkurransen, og samspillet, mellom etablerte medier og nettet. Jo mer fakta og troverdighet får smuldre opp, dess større fare for at demokratiet undergraves.
Minilederen: Strafferunde
Lillehammer vurderer å søke OL i 2026 eller 2030. - Ingen søknad uten Nord-Norge! sier Tromsø-ordfører Kristin Røymo.
Da var vi i gang igjen.