Fruktbarheten faller fortsatt her i landet. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå bekrefter både en langvarig trend og en bratt nedgang etter en «bølgetopp» i 2009, noe forskerne knytter til finanskrisen og oljeprisfallet.

Usikre tider og høyere arbeidsledighet gjør at kvinner i større grad legger vekt på å være i jobb før de får barn. Generelt sett er det jo også flere som tar lengre studier og av den grunn kommer senere ut i arbeidslivet. Statistikken forteller i alle fall at førstegangsfødende i fjor hadde en gjennomsnittsalder på 29 år, en jevn stigning fra 23 år på 1970-tallet. Av naturgitte årsaker finnes det en sammenheng mellom hvor sent man starter og antallet barn man får.

Det statistiske antallet fødte barn per norske kvinne er nå nede i 1,7, og Norge ligger slett ikke dårligst an i Vesten. Men innvandring bidrar langt mer enn fødselsoverskudd til vårt økende folketall, og eldrebølgen er et faktum.

Økende skjevhet i befolkningens aldersmessige sammensetning er grunn nok til å få fruktbarhetskurven til å peke oppover igjen, fra sin siste bunnotering. Med et utenfrablikk på Norge vil noen kanskje stusse over synkende fødselsrate i ett av verdens rikeste land, med velferdsordninger i den internasjonale eliteserien.

Fullført barnehageutbygging, fødselspenger, retten til å være hjemme med syke barn og ikke minst en ganske sjenerøs ordning med foreldrepermisjon og mer til kan listes opp. I motsatt kolonne kommer imidlertid et boligmarked som yngre folk flest får stadig større problemer med å komme inn på. En annen ting er at velferdsgodene i stor grad er koblet til deltakelse i arbeidslivet.

Statistikken tilsier en vurdering av innretningen på noen av disse velferdsordningene. – Regjeringen må ta på alvor at det fødes færre barn i dette landet, sier foreningens politiske leder Kristin Jørgensen til VG. Det er det i grunnen bare å slutte seg til. Skulle noe tilføyes, måtte det bli en uvitenskapelig betoning av det private initiativ og en diskré påminnelse om at vakre forsommernetter har innbudt til hyggelige beskjeftigelser i enda tyngre tider enn de nåværende.

Lavere fødselsrater kan få konsekvenser. Det kan blant annet få betydning for barnehageutbygging og skolestruktur i kommunene. De som ønsker levende bygder, med skoler og barnehager alle steder, har en «jobb» å gjøre for å sikre fremtidens rekruttering til skolene.

Minilederen: Skare

Et nytt kraftig snøvær er ventet inn over Troms tidlig i neste uke.

Det humoristiske uttrykket «Hvis skaren bærer til St. Hans, blir det sein vår», er blitt blodig alvor.