Jeg har møtt mye engasjement. Det er bra, det trenger landets viktigste fremtidsnæring. Men jeg har også møtt mange som har misforstått, eller blandet kortene. Målet med folkemøtene var å rydde opp i misforståelser og lytte til folket i nord, men det er vanskelig når Arbeiderpartiet og deres meningsfeller fortsetter å holde Nord-Norge for narr.

I innlegget sitt "Fiskeriministeren og fakta" bidrar Steinar Eliassen og Ann-Kristin Kvalsvik i Fiskekjøpernes Forening til å skape forvirring rundt forslaget om å fjerne pliktene. De prøver også å tillegge meg motiver jeg ikke har.

1. Regjeringen foreslår å avkorte trålernes kvoter med 20 prosent

I mitt forslag om å fjerne pliktene har jeg foreslått at dersom aktivitetsplikten bortfaller skal kysten kompenseres ved at det tas 20 prosent av de relevante trålernes torskekvoter.

I dag er det kun ett selskap, Havfisk ASA, som er bundet av aktivitetsplikten. De disponerer torskekvoter tilsvarende 43 000 tonn, og jeg foreslår å ta 8 500 tonn av dette og gi tilbake til kystflåten. Det tilsvarer 20 prosent av torskekvotene til Havfisk-trålerne.

Det er kun torskekvoten som jeg foreslår å avkorte. Når Eliassen og Kvalsvik legger alle trålernes ulike kvoter til grunn for sitt regnestykke blir prosenten noe annet, men avkortingen er kun tilknyttet torskekvoten og da er det den vi må ta utgangspunkt i.

2. Kystflåten disponerer to tredjedeler av torskekvoten

Trålerne disponerer 33 prosent av torskekvoten, og konvensjonell flåte har de resterende 67 prosent. Trålstigen har ligget fast og bestemt fordelingen mellom hav og kyst i snart 30 år. Om torskekvotene blir mindre enn 330.000 tonn så øker andelen til kystflåten. Ved lave torskekvoter vil konvensjonell flåte ha 72 prosent og trålerne få 28 prosent.

Men la det være helt klart at regjeringens forslag innebærer at det er kystflåten under 15 meter som skal tilgodesees med økte kvoter som følge av trålernes avkorting. Jeg tar 20 prosent av torskekvoter fra Havfisks fartøy og gir til kystfiskerne.

3. Fem tonn ekstra per båt utgjør fem tonn ekstra fisk

Så har vi spørsmålet om hvilken verdi fem tonn torsk utgjør per båt. Departementet har gjort et anslag på hvilken verdi fem tonn torsk utgjør. Over tid vil man ha variasjoner både i pris og kvoter som følge av endringer både i bestandsstørrelse, værforhold og ikke minst markedssituasjon. Prisen kan variere, det vet fiskerne bedre enn noen andre, men fem tonn ekstra torsk per båt utgjør like fullt fem tonn ekstra fisk.

4. En avvikling av hele trålflåten vil være dramatisk

Enkelte tar til orde for at 100 prosent skal tas fra trålerne. Det betyr altså at noen ønsker at vi ikke skal ha en trålflåte. Det vil få dramatiske konsekvenser.

Om man skulle inndra hele trålflåtens kvotegrunnlag så betyr det at arbeidsplassene i trålflåten også forsvinner. Og selv om alle trålernes kvoter skulle blitt overført til kystflåten så vil ikke det endre på det faktum at en avvikling av hele trålflåten vil være dramatisk for alle de som i dag arbeider på en tråler.

Det er allikevel ikke dette som er hovedgrunnen for at det er dramatisk å avvikle hele trålflåten. Uten denne største flåten vil vi ha liten evne til å fangste den fisken som går lengst nord. Norge trenger en trålflåte som kan levere råstoff hele året. Og trålerne vil fortsatt levere til bedrifter som evner å betale markedspris for råstoffet, uavhengig av pliktene.

5. Mat fra havet er bra for klima, men fiskeripliktene har lite med klimaspørsmålet å gjøre

Det er gledelig at Fiskekjøpernes Forbund er opptatt av klimaspørsmålet, og en viktig del av det grønne skiftet er satsingen på grønnere arbeidsplasser. Her går hele sjømatnæringen foran med et godt eksempel, mat fra havet er godt for både klima og helsa.

Men denne debatten faller litt på siden av debatten om pliktsystemet. De tre fiskeripliktene angår kun en andel av trålflåten, og vi vinner ikke klimakampen ved å opprettholde fiskeriplikter som er gått ut på dato.

6. Det er bred enighet om det viktigste: pliktsystemet fungerer ikke

Eliassen og Kvalsvik avslutter innlegget sitt med å fastslå at pliktsystemet ikke fungerer. Og nå siterer jeg direkte; Pliktsystemet fungerer overhodet ikke! Det er den samme tilbakemeldingen jeg har møtt langs hele kysten. Systemet fungerer ikke,

Helt siden pliktene kom så har ulike regjeringer forsøkt ulike medisiner; pliktene ble introdusert, det ble løsnet på pliktene, det ble gitt unntak, de ble strammet inn, de har blitt evaluert og gjennomgått, og til tross for alle forsøk så fungerer det altså ikke.

Likevel så vil Arbeiderpartiet ha mer av det samme. Å tro at politikere og byråkrater er best til å styre et moderne næringsliv gjennom å tvangsdirigere fisk til utvalgte bedrifter vil ikke gi trygge arbeidsplasser eller lønnsomhet. Det vil tvert imot holde Nord-Norge tilbake.

Fiskerinæringen fortjener bedre enn å bli underlagt den statlige industripolitikken som resten av norsk næringsliv har vært fritatt for de siste 50 årene.