Og tro trenges i høyeste grad for den som blindt setter sin lit til kommisjoner, ofte sakte arbeidende sådanne.

Man skal selvfølgelig ikke avise nødvendigheten av en sannhetskommisjon. Ser man hundre år tilbake, har urett rammet både samer og fastboende nordmenn. Derfor vil fokus på urett begått mot samer og fastboende bumenn fra den tids epoke være mer i rettferdighetens ånd. En slik kommisjon vil samtidig avdekke og gjøre forståelig hvordan urett, med den tids kultur og politiske styreform virket i et samfunn hvor klasseskillet var vanlig og akseptert. Klasseskillet rammet alle, samer og bumenn. Mange vil nikke anerkjennende når man i den sammenheng nevner arbeiderklassens kamp for bedre kår.

Man skal selvfølgelig ikke oppfordre til en lidelse konkurranse mellom folkegrupper som regner seg som norske borgere.Kommisjonens berettigelse vil alltid være et tema. Hvis kommisjonens mål blir en målrettet monopolisering av makt og redigert vel tilpasset sannhet, vil grunnlaget for tvil om berettigelse være til stede.

Den neste bedrøvelige konstatering er: Hvor finner man hederlige medlemmer til kommisjonen, som skal dokumentere den hele og fulle sannhet. Hvis man legger til grunn debatten som foregår i media, aner man allerede en viss fordømmelse av personer som mener grunnlaget for en slik kommisjon ikke eksisterer.

Vil stillheten senke seg hvis konklusjonen blir i likhet med Sametingets første president Ole Henrik Maggas uttalelser? Eller vil debatten fortsette enda sterkere etterpå. Er våre nordmenn på begge sider beredt på konklusjon de ikke er ønsker? Hvis innsatsen i media mot Maggas uttalelse er forsøk til påvirkning av kommisjonens endelige resultat er avsporingen nesten et faktum.  Stilner bråket eller blir det verre. Beklageligvis finnes det langt verre konsekvenser for den som blindt setter sin lit til kommisjoner bestående av tilfeldig valgte søkende skjeler som fristes av personlig ønske om makt og ære, uten selv å bry seg om hva sannhet er. En ullen konklusjon blir ofte kompromiss løsningen.Skal storsamfunnet atter en gang utsette nasjonenes borgere samer og bumenn for en halvkvedet sannhet. Kongen og kirken har bøyet sitt hode i Bør Børsons ånd og sagt: Om forlatelse, og atter en gang om forlatelse. Trenger vi  mer Bør Børson effekter? Når kongen og Guds stedfortreder på vår syndige jord har bøyet sitt hode og sine kne i forsoningens ånd, hva ønsker de mer. Neste instans er lenger opp, men det kommer neppe noen høyere makter og gjør knefall.