Bøndene krever 1,45 milliarder for å tette inntektskravet mellom dem og andre yrkesgrupper. Regjeringens forslag er imidlertid en milliard lavere enn bøndenes krav. Det resulterte i brudd i jordbruksforhandlingene og demonstrasjonstog med i vel 5.000 bønder fra hele landet utenfor Stortinget tirsdag.

– Det var stort for oss 40 bøndene fra Troms å oppleve. Jeg gikk fremst i toget bak styret og lederen. Det var i svingene at man fikk inntrykk av hvor mange vi faktisk var. Jeg tror politikerne registrerte at det var en stor markering og at de tar det inn over seg. I tillegg fikk vi mange tomler opp og slagord fra folk som så på, sier Slåttnes til iTromsø.

Retorikk han burde holdt seg for god for

– Politikere var noen av dem som holdt appeller foran Stortinget. Jeg fikk med meg at det ikke var alle som ble godt mottatt av dere bønder.

– Det vil alltid være slik at opposisjonspolitikere kommer bedre ut enn posisjonspolitikere. Det Geir Pollestad, som er leder for næringskomiteen, sa, falt i mer god jord enn det landbruksminister Dale sa. Han fortsatte å spre halvsannheter og brukte en retorikk han burde holdt seg for god for.

– Hva synes du om kravet bøndene stiller?

– I stortingsmeldingen som kom dagen før vi måtte levere inn kravet vårt sto det at inntektsgapet skulle tettes. Vårt krav tilsier at det gapet skal tettes i løpet av 12 år, og det er et moderat krav. Tallet kan høres stort ut, men det er i tråd med det Stortinget har sagt. Milliardene vil gi en verdiskapning på 120 milliarder kroner.

– Hva om det ikke blir noen løsning og dere havner på 550 millioner, som er regjeringens forslag. Hva vil det si for folk flest?

– Det kan bli enda mindre om statens utgangspunkt blir resultatet. Jeg tror at de blir å plusse på noen hundre millioner. Men det ender med at det blir en nedbygging av landbruket, spesielt i distriktet. Vi har regneeksempler på dette tilbudet som viser at flere bønder vil tape flere hundretusener i året. Her tenker jeg på beitekravene og tilskuddene som omlegges og vil bidra til en negativ utvikling. Det er skrekkeksemplene, men veldig mange vil ligge med et tap på 30-60.000.

Størst nedgang i Troms

– i Troms er det flere gårdsbruk og jordbruksarealer som er ute av drift, sammenlignet med resten av landet. Hvorfor er det sånn?

– Troms er et fylke som sliter veldig. For det første er vi et fylke som har små eiendommer. I tillegg har vi store klimatiske utfordringer.

– Det høres ut som det er verst å være bonde i Troms.

– Det er vanskelig å være bonde uansett hvor du er i Norge, men nedgangen er størst i Troms. Det kan være noe med oss tromsbønder som gjør at vi ikke tør å satse.

– Hvordan ser det ut på rekrutteringsfronten?

– Søkningen til videregående skoler på naturbrukslinjen på Senja er økende, og har vært det de siste årene. Det vitner at ungdommen har lyst på næringen og ser mulighetene. Det finnes ingenting i verden som er så viktig som å produsere mat. Det trenger du tre ganger om dagen, hver eneste dag. Med tanke på tallene vi regner på ser det forferdelig ut, men det kan bli bedre. Det er jo et stortingsvalg til høsten. Allerede ser vi at landbruket trekkes fram på flere fronter og kan bli tippepunktet i norsk politikk.

Folket med oss

– Du håper vel på et skifte?

– Jeg håper på et regjeringsskifte, ja.

– Hvordan er det å stå midt i det som leder?

– Det er behagelig. Vi føler vi har folket med oss, og det viktigste er jo å produsere mat. Det føler jeg folk forstår også. 92 prosent av befolkningen ønsker et landbruk minst på dagens nivå, men igjen er det merkelig at de som sitter på Stortinget har en litt annen mening. Det koster å produsere mat. Staten bruker penger på transport, helse og undervisning. Hvorfor ikke på mat, som er minst like viktig? Norge bruker mindre i sitt budsjett på landbruk enn snittet i EU.

Ikke 100 prosent, men...

– Hvis ting virkelig skulle gått ad undas med matimporten. Er Norge selvforsynt?

– Når vi tar med import av fôr til fisk og landbruk, er selvforsyningsgraden på 40 prosent. Da snakker vi full importstopp, men det skal ikke store rystelser til ute i verden for at det skal merkes. Dette med å være avhengig av import har vi fra bondelaget snakket om lenge. Å basere seg på andre er skummelt over tid. Plutselig en dag er ikke den kanalen der lenger. Det er veldig alvorlig. Grunnvannsnivået synker flere plasser og vi har uår med tørke. Om flere slike faktorer baller på seg, er det ikke et selvfølge at et land eksporterer fordi de trenger maten selv. Da kan vi godt sitte på berget her og si at vi har så god råd at vi kan kjøpe maten ut av kjeften på andre, men er det etisk riktig at verdens rikeste land ikke har råd til egen matproduksjon? Det er det store spørsmålet. Det er en skam at man ikke har råd til å produsere mer mat i Norge enn det vi gjør nå. Det er ikke sånn at vi kan bli 100 prosent selvforsynt, men vi kunne produsert mye mer av mange ting.