Her er VM-søknadens X-faktor

Alle som har opplevd Knut Eirik Dybdal i fri dressur vet hva denne X-faktoren består av. Mannen fra Andørja har så fortjent, fortjent allerede rasket med seg det som kan av nordnorske hederspriser. Gjennom sjarm, karisma, arbeidskapasitet og en forholdsvis stor dose galskap har han snakket, mast og vitset seg fra møterom til gallaer den jevne nordlending bare kan drømme om.

Politikere, næringslivsfolk og noen av verdens mektigste idrettspersonligheter har alle falt pladask. Så når historien om Arctic Race fortelles, kan mange lære mye. Om visjonen. Om nettverksbyggingene. Om identitets-skaperen. Men den ville vært helt umulig å gjenskape - hvis du ikke besitter en X-faktor. Og for Arctic Race var X-faktoren Dybdal og hans vanvittige engasjement.

Nå er Narvik i gang med sitt prosjekt. VM i alpint på mange måter mye større. Både fordi selve VM vil innebære en enorm utvikling av infrastruktur (bare i startkapital fra FIS bevilges arrangørene 300 millioner). Men også fordi VM i alpint har en helt annen bevissthet i den norske idrettssjela – ei sjel hvis maktsenter ligger i aksen Oslo Vest-Lillehammer. Arrangementet vil kreve et dypt engasjement politisk og fra norsk næringsliv.

Den såkalte nikkersadelen torpederte effektivt Tromsøs OL-drøm. Kruttet i hyttelandsbyene på Hafjell og i villaene i Holmenkollåsen er fortsatt tørt. For selv om Hafjell/Kvitfjell ikke mindre enn tre ganger har mislyktes med søknader, har man ikke gitt opp på innlandet.

Problemet er at FIS-toppene ikke liker konseptet. For avslagene kommer til tross for at Norge ikke har arrangert VM siden 1952. Nord-Norge-kortet bør også telle. Det eneste mesterskapet av internasjonal valør arrangert nord for Trondheim var VM i skøytesprint i Tromsdalen i 1990.

I FIS opplever man sterkere og sterkere konkurranse fra alternative konkurranser og konsepter. Skiheltene kjører ikke nødvendigvis med startnummer – og underlaget er slett ikke alltid preparert. Man trenger fornying og det å treffe et bredere internasjonalt publikum. Et fjord-til-fjell-VM med et utfor i magisk lys på dagtid og et slalåm under nordlyset på kvelden, kan by på akkurat den fornyelsen og magien man trenger for å treffe amerikanere, asiater og afrikanere. Og en introduksjon i en av verdens aller råeste idretter.

Så på samme måte som Arctic Race nå fremstår helt logisk, er det mye som ligger til rette for VM i Narvik også. Og der OL-søknaden til Tromsø i store deler av Nord-Norge ikke fenget voldsomt fordi den ble for Tromsø-fokusert, er VM noe annet. Det kan ikke arrangeres andre plasser enn i Narvik.

Les også

Narvik får ny etappe i Arctic Race

Utfordringen er derfor å forstå det blant annet Lyngen-ordfører Dan Håvard Johnsen skjønte da han hørte Rune Edvardsen presentere VM-planene på Troms-konferansen. Dette er noe hele landsdelen vil tjene på gjennom oppmerksomhet og identitetsbygging. Får utlendingene oppleve nordnorske skibilder i verdensklasse, vil dette også lokke turister til Lyngen, Tromsø og alle de andre fabelaktige destinasjonene.

Men gratis kommer det ikke. Det vil kreve ville planer, stå-på-vilje og litt stang inn. Og så X-faktoren. Man har allerede helgardert seg ved å alliere seg med nettopp Knut Eirik Dybdal – som i det stille figurerer som en rådgiver. Kjente skinavn som Tom Stiansen og Marius Arnesen skal også være navn som diskuteres som kommende frontfigurer for søknaden.

Jeg tror man slett ikke trenger å gå så langt for å lete etter gull. Fremover var til stede på Nord i Sør-konferansen, og journalist Andreas Haakonsen kunne rapportere om et meget spesielt stemningsskifte i salen da Rune Edvardsen entret scenen. Der samfunnstoppene hadde smågjespet seg gjennom de siste innleggene tok salen plutselig fyr. Vår særdeles joviale ordfører hadde skrudd på sjarmen og spilte på det som var av følelser. For å sitere Andreas: – Han «tok» rommet. Er du i tvil - sjekk ut ordførens egen facebook-vegg - hvor tilbakemeldingene er både brede og entydige. Han tok en Kygo og «stole the show».

Så trengs selvsagt et helt kobbel av folk i tillegg. Både lokalt, regionalt og nasjonalt trengs dedikerte ressurser - som kan spille hverandre gode. Men på samme måte som Sverre Håkon Evju gir sykehuskampen i Narvik et fjes og en identitet, har joviale Rune vist at han kan mestre det samme i vinterverden. Et fjes og et smil som kan bli verdt hundervis av millioner.

God helg!