Rådmannen i Hitra kommune legger nå fram sitt 2016-regnskap, som viser at det kostet drøye 228 millioner kroner å drifte kommunen i fjor.

- Det vil si at tjenesteområdene til sammen har holdt seg innenfor og brukt mindre enn tildelte økonomiske midler i 2016 med kr 9.197.000. Det er ulike årsaker til dette. God budsjettstyring og oppfølging av avvik i enhetene har vært en medvirkende årsak og særdeles viktig for sluttresultatet. Pensjonsutgiftene ble også lavere enn antatt i 2016.(...) Men det er ikke til å komme bort ifra at kommunen er prisgitt lave lønnsoppgjør og stabilt rentenivå fremover, skriver rådmannen i sin vurdering til politikerne. Torsdag skal Hitra kommunestyre ta stilling til det framlagte regnskapet.

Regnskapet over investeringene viser at Hitra investerte for hele 125,1 millioner kroner i fjor. Summen er 4,3 mill.kr lavere enn regulert budsjett og 53,8 mill. kr lavere enn opprinnelig budsjett. Nær 40 prosent av investeringene er ifølge rådmannen gjort innenfor vann- og avløpssektoren.

- Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse og lån som er tatt opp i 2016, og som ikke er brukt, er overført ubrukte lånemidler for videre bruk i 2017. Av investeringene i 2016 ble kr 109.535.000 finansiert med bruk av lånemidler, eller 87,6%. Resten med fond og tilskudd, skriver rådmannen og påpeker at investeringsnivået har vært meget høyt i Hitra kommune de fire siste årene.

- Få andre kommuner har investert så mye og kommunen bruker hele 2,9% av inntektene til å betjene gjelda, før avdrag. Gjennomsnittet i Kommune-Norge er på 0,5%. 53,7 % av den langsiktige gjelda til kommunen i 2016 er renteeksponert gjeld. Det vil si hvor stor andel av den totale gjelda som kommunen må dekke selv. En renteoppgang på de øvrige 46,3% dekkes gjennom økte gebyrinntekter, økt rentekompensasjon eller økte renteinntekter startlån, forklarer hun.

Via kostra (kommune-statrapportering) kan kommunen se egen utvikling over tid og sammenligne seg med andre kommuner og kommunegrupper. Hitra kommune abonnerer på kommunebarometeret. Kommunebarometeret er en årlig rangering av alle kommuner og tar for seg 141 ulike nøkkeltall innen 12 forskjellige kategorier, som f.eks. grunnskole, barnehage, helse- og omsorgsområder, økonomi, kultur, saksbehandling osv. Det henter i stor grad opplysninger fra kostrastatistikken. Det foreløpige kommunebarometeret for 2017 viser at 49% av nøkkeltallene er forbedret siste år og at kommunen er vurdert til en 207. plass. Det er en forbedring på 52 plasser siden i fjor. Økonomi, som er en av 12 kategorier, har en svak plassering men er allikevel forbedret med 16 plasser. Det kommenteres i Kommunebarometeret at marginene bør bli bedre enn hva de har vært, selv om kommunen har et solid disposisjonsfond som normalt vil være stort nok til å håndtere plutselige økonomiske svingninger. Disposisjonsfondet er redusert fra å være 12,3% av driftsinntektene i 2013 til å være 7% av driftsinntektene i 2016.