LENE SVENNING

lene.svenning@lomedia.no

Folkets Hus i Oslo, 19. oktober. Handel og Kontors landsmøte nærmer seg slutten, etter fem dagers debatt skal vedtakene fattes. Bare fem av representantene stemmer imot forslaget om å verne havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja mot all framtidig oljevirksomhet. I salen sitter det en som er ekstra glad for vedtaket: Jan Henrik Sandberg, leder i Fiskarorganisasjonenes funksjonærforening.

Selv om det ikke er i denne landsmøtesalen saken faktisk avgjøres, får HKs vedtak mye oppmerksomhet. Flere andre LO-forbund har sagt nei til oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe), stikk i strid med industriforbundenes ønske og håp om flere arbeidsplasser i området. Vil de bli enige på LO-kongressen i mai? LOs vedtak vil ventelig få betydning for hva Arbeiderpartiet mener om saken.

Frykter for torsken og silda

To måneder senere møter vi Sandberg på arbeidsplassen i Trondheim, Norges Fiskarlag. Seniorrådgiveren kommer slentrende mot utgangen etter å ha satt til livs julemat i kantina. Rett utenfor døra ligger Trondheimsfjorden, det er kortere avstand til Munkholmen enn til Nidarosdomen. At hovedkontoret ligger i trønderhovedstaden er et kompromiss mellom de to viktigste områdene for fiske i Norge; Vestlandet og Nord-Norge, forteller Sandberg – som selv er fra indre Vestfold. Både privat og profesjonelt er han opptatt av naturen. Akkurat nå er det LoVeSe som opptar mest. Over en kopp kaffe inne på et møterom i fjerde etasje argumenterer han for sitt syn.

– Området utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er et av de viktigste områdene for både torsken og silda, og det er alltid en risiko for utslipp på sokkelen. I tillegg frykter vi at seismikken, utforskningsmetoden, vil kunne gjøre stor skade og fortrenge fiskerne. Vi er ikke motstandere av annen næring, heller ikke oljevirksomhet, men den må ikke kunne ødelegge for havmiljøet eller andre næringer, som fiskeriene, sjømatnæringa og reiselivet, sier han.

Konsekvensutredning er et viktig stikkord i denne saken, mange synes at det er et fornuftig mulig kompromiss. Men det er det slett ikke, prosederer Sandberg.

– En konsekvensutredning etter petroleumsloven vil være en del av et vedtak om oljeutvinning. Sier vi ja til konsekvensutredning, sier vi også ja til oljeutvinning, sier han.

Sandberg understreker at han ikke er negativ til å hente inn mer kunnskap om området – men det er altså ikke det samme som en konsekvensutredning.

LOV TIL Å MENE: Det er ikke bare industriforbundene som kan mene noe om oljevirksomhet. HK har stor kompetanse på feltet, understreker Jan Henrik Sandberg.

Martin Guttormsen Slørdal

Provosert av LO-lederen

I etterkant av HKs landsmøte har LO-leder Gerd Kristiansen mer enn antydet at det er industriforbundenes stemme som bør bli mest lagt vekt på i spørsmålet om oljevirksomhet i LoVeSe. Handel og Kontor får bestemme hva LO skal mene i spørsmålet om søndagsåpne butikker, men når det gjelder oljeboring i nord får HK tre til side. Det budskapet provoserer Jan Henrik Sandberg.

– Vi har selvfølgelig rett til å mene noe om dette, sier han.

Sandberg mener LO-lederen ikke helt har skjønt hvem HK er, hvis hun tror forbundet bare er opptatt av varehandelens vilkår.

– Vern av Lofoten, Vesterålen og Senja angår våre medlemmer, og vi i Fiskarorganisasjonenes funksjonærforening er blant dem som har aller mest kompetanse på feltet, sier han.

Den kompetansen vil Handel og Kontor også benytte seg av. Nylig ble Sandberg hentet inn til å sitte i HKs nye fiskeripolitiske utvalg.

«Guten» har tatt over

Da Sandberg begynte i Fiskarlaget, var han medlem i et annet forbund; Naturviterne. Så møtte han HKs klubbleder i Fiskarlaget. Han satte seg ned på Sandbergs kontor, og forkynte, med glimt i øyet, at han ikke gikk ut igjen før Sandberg hadde meldt seg inn i HK. Da var det ikke så mye annet å gjøre enn å signere innmeldingsblanketten.

For vel fire år siden var det Sandbergs tur til å overta klubbledervervet.

– Jeg var under et visst press, sier han med et smil på lur, og avslører raskt pressets opphavsmann:

– Det var Knut.

For drøye fire år siden mente daværende klubbleder Knut Eriksen at det var på tide å overlate klubba til noen andre, og valget falt på Jan Henrik, også kjent som «guten».

– Det er et høyt aldersgjennomsnitt i Fiskarlaget, smiler 48-åringen.

Nå har han i tillegg vært leder i funksjonærforeninga i godt og vel et år, også det en arv fra nevnte Eriksen.

– Jeg har jo egentlig nok å holde på med på jobben, men arbeidsgiveren vår synes fagforeningsarbeid er viktig, forteller han.

FORGJENGEREN: Knut Eriksen er glad for at «guten» har overtatt som klubbleder og leder i Fiskarorgaisasjonenes funksjonærforening.

Martin Guttormsen Slørdal

Kloakk på Dagsrevyen

Jan Henrik Sandberg har alltid engasjert seg i politikk. Han vokste opp i Re i Vestfold, en bygdekommune hvor både 4H og bondeungdomslaget sto sterkt. Selv var han medlem i Arbeidernes ungdomsfylking.

– Jeg visste det ikke selv, altså, sier han og frambringer latter.

Sandberg hadde noen venninner som var ivrige ververe på den tida hvor AUF skal ha hatt som praksis å skaffe seg nye medlemmer og dermed statsstøtte på uortodoks vis.

Et bevisst medlemskap hadde Sandberg imidlertid i Natur og Ungdom. Det var kanskje ikke så unaturlig for en unggutt som foretrakk å gå på soppkurs framfor å mekke moped. Aktivismen fikk et heller uartig resultat da han og andre medlemmer i organisasjonen bestemte seg for å tette kloakkrørene som gikk ut i Drammensfjorden. De fikk jobben gjort – og sørget samtidig for at kloakken gikk opp i kjellerne i lavereliggende hus i Drammen. Sandberg og kompani ble viet et innslag i Dagsrevyen.

– Det ble ikke så mange flere aksjoner fra min side, sier han lakonisk.

På tross av engasjementet mot oljevirksomhet utenfor Lofoten, vil han ikke kalle seg en miljøaktivist.

– Jeg kjører dieselbil, med firehjulstrekk, belegger han – og skynder seg å legge til at sykler til jobb når det er mulig.

Hugg, hugg

Jan Henrik kaller seg heller en naturnerd. Soppinteressen har han beholdt, selv om han gjerne skulle vært mer ute på tur enn det tiden tillater. Jobb og familieliv med tre barn krever sitt. Men på helgeturene på hytta i Selbu, tilbringer han mesteparten av tida utendørs, sanker bær og sopp, dyrker poteter, fisker og jakter rype. Hjemme på Charlottenlund i Trondheim liker han også godt å være ute.

– Det skal være et sikkert vårtegn i nabolaget, det, når jeg begynner å hugge ved, forteller han, og gir et lite foredrag om brensel: Or er langt bedre enn sitt rykte. Or er dessuten den eneste vedsorten som rekker å bli tørr på en kort trøndersommer, det rekker ikke bjørka, som av mange er regnet for å være best til peis og annen vedovn. Dessuten blir or passe varm, bjørkefyring gir en for intens varme i nye ovner. For ikke å snakke om hvor lett or er å jobbe med. Du verden.

Det er ikke bare som brensel trevirke er interessant, synes Jan Henrik. Han er også stadig på jakt etter såkalte rikuler, altså utvekster på trær forårsaket av sykdom. Rirkuler er gode emner til knivskaft, opplyser han. Jan Henrik skynder seg å legge til at han ikke er en så ivrig knivmaker lenger, i mange år har han hatt liggende sin farfars hvaltenner som er påtenkt som knivskaft.

ALLTID FISK: Jan Henrik Sandberg har alltid vært opptatt av livet under vann. I Fiskarlaget har han ansvaret for organisasjonens forskningspolitikk.

Martin Guttormsen Slørdal

Sagtanga forsvant

Nåja. Mesteparten av Jan Henriks våkne tid tilbringes likevel innendørs. På jobben i Fiskarlaget har han ansvaret for organisasjonens forskningspolitikk. Fiskarlaget forsker ikke selv, men mener mye om hva som bør forskes på. Sjømatnæringa har også et eget forskningsfond. Jan Henrik er personlig oppnevnt som styreleder i Forskningsrådets marine forskningsprogram. I tillegg er han saksbehandler i Fiskarlaget, og bistår lokallagene i miljøsaker og arealkonflikter mellom fiskeri og andre næringer.

Utdanningen har han fra Universitetet i Bergen og det som tidligere het Landsbrukshøgskolen i Ås, nåværende Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. At naturforvaltning skulle bli yrkesveien for naturnerden lå strengt tatt i kortene. Heller ikke at karrieren skulle dreie seg om fiske kom som et sjokk på omgivelsene. Interessen for livet under vann har han hatt siden han var liten og lå på brygga ved familiens hytte i Sandefjord og fisket etter krabber.

– Etter at jeg fikk unger har jeg turt å fiske krabber fra brygga igjen. Det har forandret seg, altså. Nå er det mest trådalger og japansk drivtang under brygga, og stillehavsøstersen har også kommet. Men sagtanga er borte, og morild ser du nesten ikke lenger, sier han.

Single malt whisky

Er det en naturlov at spesielt interesserte har mange ting de er spesielt interessert i? Jan Henrik har i alle fall flere interesser enn en gjennomsnittsnordmann. En av dem er single malt whisky. Om lag en gang i året drar han til Skottland på gubbetur med gamle venner. Neste gang er planen å reise til Campelltown, den lille byen som en gang var whiskyens hjemby, og som fremdeles huser tre destillerier. På tur i Skottland smakes, drikkes, og samles det på flasker med den sterke drikken. I år må muligens turen utsettes litt, først skal han delta i VM i skreifiske i Svolvær.

HK-Nytt skal rekke et fly.

– Du får prøve å skrive noe, da. Jeg er ikke den mest spennende, men ganske A4, hevder Jan Henrik Sandberg.