LESERINNLEGG: Hålogalandregionen - fortsetter som koloni*)?
*) Kolonialisme er når riker eller stater (...) kontrollerer og utnytter et område som er utenfor deres egentlige territorium (område). (Store norske leksikon)
Nyhetsmeldingene tyder på at at dagens tre nordnorske fylker blir til to. Nordland fortsetter som før uten justerte grenser og Troms og Finnmark slås sammen til ett nytt fylke. Det er nedslående nytt for den folkerikeste delen av Nord-Norge, Hålogalandsregionen. Og det er skuffende å registrere at våre fremste tillitsvalgte ikke så eller maktet å utnytte mulighetene som regionreformen la til rette for og å ta grep. Hålogalands selvbildet som koloni, som “råvareleverandør”, er vanskelig å kvitte seg med.
Ordet “koloni” er her brukt provoserende, selvsagt. Men tatt helt ut av luften er det ikke, noe som illustreres godt av en gammel og en ny fortelling. Den første kom for åpen scene på en av Harstad Narvik-konferansene vi prøvde oss på like etter århundreskiftet. Terje Skarsfjord, som da hadde gitt seg som TIL-trener, fortalte forsamlingen at fotballklubbene Bodø-Glimt og TIL, i nordnorsk sammenheng to stormaktklubber, hadde satt seg ned ved samme bord og blitt enig om ikke å slåss om talenter fra Hålogaland. I god kolonieierånd delte de regionen mellom seg; talenter fra den og den kommunen tilhørte Glimt mens de fra andre kommuner tilhørte TIL. Ingen spurte hva talentene selv mente. Hvordan avtalen siden virket vet ikke jeg, men som en illustrasjon av nordnorske maktstrukturer er den både tydelig og provoserende.
Men den nye fortellingen er verre. Den utspiller seg overalt der mennesker i nord møtes, hver dag, og handler om sykehus. Og igjen orkestreres den fra stormaktposisjonene, Tromsø først og fremst, men også Bodø melder seg på. Modellen er den samme som fotballen så nytten av, å samle og bygge opp ressursene sentralt mens “kolonien” Hålogaland skal bidra med det vi er vant med, råvarer. Ikke fotballtalenter denne gang, men pasienter. Plantegningen er mer enn tydelig, et gigantsykehus i Tromsø og små lokalsykehus, så små som mulig, spredt rundt omkring.
Med overlegent flest innbyggere burde en sterk og selvbevisst Hålogalandregion aldri godtatt en slik sykehusstruktur uten videre. Men vi gjør det, finner oss naturlig til rette i leverandørrollen og bruker vår tid og kraft på å diskutere småsykehusproblematikk; akuttkirurgi, fødeavdeling. Sett fra Tromsø er denne diskusjonen håndterbart rusk, masterplanen rokkes ikke. Den illustreres tvert imot fullkomment med planen for den endelige Narvik-løsningen, en inneklemt hustomt på Furumoen som ikke har plass til noe som ligner på et sykehus. Er det derfor Tromsø er så glad i denne minitomten at det gladelig loves milliontilskudd til en nødvendig tunnel, årevis før første salve skal fyres?
Men historien har vist at også en koloni kan gjøre opprør - og kan et nytt superlokalsykehus tenne gnisten i Hålogaland? Utgangspunktet ligger der og er er besnærende enkelt. Både sykehuset i Narvik og sykehuset i Harstad skal ut av dagens bygninger og inn i noe nytt. Hvis dette nye er et felles sykehus nær flyplassen på Evenes vil det starte en meget interessant dynamikk. Et slikt Evenessykehus må nødvendigvis bli en større institusjon enn de nedstrippede lokalsykehusene vi diskuterer i dag. Både fordi det skal betjene en større befolkning - og fordi Harstad og Narvik i tospann ikke bør finne seg i å bli avspist med noe annet. Og et stort, ressurssterkt sykehus i Evenes vil snart være tiltrekkende for Vesterålen og Lofoten.
Den store veiplanen for Hålogaland er et annet viktig element: Reisetidene kommer til å være akseptable. På tur fra Narvik til Harstad passerer jeg avkjøringen til Evenes lufthavn etter 60 minutter allerede i dag. Når Hålogalandsbrua står ferdig kan jeg trekke fra 20-minutter. Da vil Narvikfolk ha kortere kjøretid til Evenessykehuset enn det storparten av alle som bor i Oslo har til sitt sykehus.
Det er egentlig bare ett problem: Et stort Evenessykehus passer så dårlig inn i Tromsøs masterplan at ledelsen ikke kommer til å nøle med å “...skyte ideen ned...” for å bruke Fremovers formulering da de spurte sykehusdirektøren. Et stort sykehus i Hålogaland er - eller kan bli - en utfordring og konkurrent for Tromsø. Så da får det heller være? Selv om et Evenessykehus ville utnytte ressursene bedre, selv om Harstad, Narvik, Lofoten og Vesterålen får et vesentlig bedre sykehustilbud enn det som ligger i dagens planer? For en Hålogalandambisjon om å rykke opp i en høyere sykehusdivisjon er kanskje like utopisk som at Narvik, Harstad eller Vesterålen får et elitelag i fotball? Den tanken er for stor oss, for stor for en dressert koloni. Vår ambisjon handler om å klore oss fast i tredjedivisjonen (les: beholde føde og en og annen kirurgitjeneste).
Hvis ikke dette forslaget til Narvikfolk om en utflukt kan tenne et raseri: Legg søndagsturen til Furumoen og forestill deg hva som rommes på tomta til Narvik fremtidige sykehus. Når veier, parkeringsplasser og annen nødvendig infrastruktur er på plass snakker vi om en beskjeden bygningsmasse. Det vi i gamle dager ville kalle en sykestue.