Kjøp nå og betal senere, er blant livets velkjente fristelser. Og når uttrykk som «historisk lav rente» har figurert lenge nok i nyhetsbildet, senkes kanskje terskelen også for å ta opp forbrukslån. Men om rentenivået er historisk også på denne lånetypen, er det med motsatt fortegn. Her er det faktisk mulig å komme ut med et lån til opp mot 200 prosent effektiv rente. «Bare» 20-30 prosent kan imidlertid gi en smell som låntageren ikke er forberedt på. Likevel er det stadig flere, og etter hvert urovekkende mange, som finansierer sitt løpende forbruk på denne måten. Forbrukslån for å klare egenkapitalkrav på boliglån er heller intet ukjent fenomen.
Den samlede gjelden på dyre forbrukslån er alene kommet opp i 86 milliarder kroner. Låntagere i kategorien unge voksne satt i fjor med inkassokrav på 235 millioner kroner. En økning på 50 prosent fra året før, ifølge ferske tall fra Finanstilsynet. Med en slik utvikling utgjør «luksusfelle» en trussel også mot stabiliteten i samfunnsøkonomien.
I fjor høst fikk regjeringen omsider sendt ut på høring sitt forslag om et register for alle typer forbrukslån. En slik ordning må på plass snarest mulig, og myndighetene må med nødvendige midler sørge for at alle deler av finansnæringen faktisk sjekker sine lånesøkere. Rentetak på forbrukslån er et annet tiltak som kan være aktuelt. Og ikke minst må det være mulig å slå hardere ned på det som fortsatt florerer av aggressiv markedsføring på alle plattformer.
Et tilbakevendende krav, fra både politikere og bankvesen, rettes mot skolen. Det vakte forundring og forferdelse da en undersøkelse for noen år tilbake avdekket at bare annenhver ungdom mellom 18 og 20 år var i stand til å forklare begrepet «rente», mens fire av ti klarte å peke ut det beste av tre enkle lånetilbud. Her dreier det seg om basiskunnskaper for å fungere i samfunnet og for et liv uten gjeldsslaveri. Personlig økonomi må inn med morsmelk og skolepensum i en tid hvor det er blitt altfor lett å dra kortet.