Harstadrådmann Hugo Thode Hansen har tenkt seg om, og tenkepausen har åpenbart gjort ham godt. Ved påsketider ivret han voldsomt for å få politisk aksept for at kommunen skal kjøpe det gamle Statoilbygget i Medkila. Så ivrig var han, at saksdokumentene ble sendt ut i den stille uke med en forhåpning om at politikerne skulle gi sin tilslutning i formannskapets møte dagen etter påskeferien. Slik gikk det ikke. Heldigvis.
Nå har imidlertid pipen fått en annen lyd. Han har ikke til hensikt å la seg presse av en såkalt akseptfrist, som selger, Medkila omsorgsboliger AS, har satt til 1. juli. I skarp kontrast til møtet rett over påske, får formannskapet seg i dag forelagt en tilrådning fra rådmannen, der han nå mener at kommunen ikke har grunnlag for å anbefale kjøp av eiendommen.
Snuoperasjonen begrunnes med endrede forutsetninger, og at administrasjonen den gangen bygde sin innstilling på kommunens behov for kontorfasiliteter og rådhusfunksjoner. Det tolker vi for øvrig som et signal om at fornuften har seiret, og at man i et byutviklingsperspektiv har innsett hvor lite smart det vil være å flytte kommunale rådhusfunksjoner og arbeidsplasser ut av sentrumskjernen.
Kommuneadministrasjonen har tilsynelatende også vært lydhør for gode råd om først å utrede behovet. Deretter må kostnadsbildet underlegges en grundig kvalitetskontroll. Når det er gjort, går vi sterkt ut fra at konklusjonen er gitt, og at et kjøp vil være lite aktuelt.
Å bygge om et topp moderne kontorbygg til omsorgsboliger, fremstår som meningsløst og noe henimot galskap. Ett er at man «raserer» et velfungerende bygg med høy standard. Like ille, og sannsynligvis verre, er det at man her gir seg i kast med et prosjekt som høyst sannsynlig, og med klar margin, kommer til å toppe kostnadene med å bygge nytt. For rørleggere, elektrikere og håndverkere for øvrig, vil det nok være et lukrativt prosjekt. For Harstad kommune er det en overhengende fare for at det ender med en stjernesmell.