Du har skrevet et leserinnlegg i iFinnmark med tittelen "Finnmark om 20 år". Det du skriver føyer seg inn i den pessimismen og elendighetsbeskrivelsen av Finnmark, som du og Arbeiderpartiet fronter for tiden. Du trekker fram både globale og nasjonale trusler som krig, klimautfordringer, flyktnigekrise og økende arbeidsledighet. Du medgir riktignok at vi har lav arbeidsledighet i Finnmark.

Eirik Solheim er sjef for FNs miljøprogram, tidligere stortingspolitiker for SV og statsråd i Stoltenberg II –regjeringen. Han sa på NHOs årskonferanse i januar, at vi lever på et fantastisk godt tidspunkt. Aldri har så mange i verden opplevd økonomisk vekst. Forventet levealder på verdensbasis stiger. Mange av de farlige sykdommene, som polio og andre dødelige infeksjonssykdommer, er drastisk redusert. Volden på verdensbasis synker. Og vi løser flere og flere miljøproblemer.

Så hvorfor så pessimistisk, Helga? I Finnmark har vi tidenes laveste arbeidsledighet. Næringslivet går godt, spesielt sjømatnæringen går så det suser. Det bygges bedre veier, slik næringslivet og enkeltmennesker har etterspurt i flere tiår. Og i motsetning til, hva jeg har registrert at du har hevdet mange ganger, så har Finnmarks-kommunene fått styrket økonomi med denne regjeringen. Hvis noe annet blir sagt, så er det beviselig feil. Finnmarks- kommunene har i gjennomsnitt hatt større vekst pr innbygger under denne regjering enn under den forrige.

Da jeg som statssekretær presenterte statsbudsjettet for 2017 for Finnmarks -kommunene, sa et par av mine tidligere ordførerkolleger (noe spøkefullt), at vi har jo så god økonomi at vi ikke trenger å slå oss sammen. Nå handler kommunereform først og fremst ikke om kommuneøkonomi, men om bedre tjenester til innbyggerne. Kommentaren fra ordførerne viser uansett at de ikke har den samme opplevelsen av kommuneøkonomien som deg og andre sentrale politikere i Arbeiderpartiet. Som tidligere ordfører, så vet jeg godt at vi alltid skulle hatt mere penger til mange ulike tiltak. Jeg er stolt av at vår regjering har styrket kommunene, selv om den økonomiske situasjonen for landet som helhet har vært mere krevende enn på mange tiår.

Dine påstander om en storstilt sentralisering av statlige etater er også feil.  Realiteten er at vi de siste åren har hatt et stabilt antall statlige arbeidsplasser i Finnmark (j.fr tall fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2016). Det er riktig at noen er lagt ned. Og jeg skal ikke undervurdere den betydningen det har for enkelte lokalsamfunn. Men det er nå en gang slik at arbeidsgivere, enten private eller offentlige, stadig må omstille og gjøre de grep som er riktige for sin virksomhet. Myndighetene verken kan eller skal styre dette på detaljnivå. Det myndighetene kan gjøre, er å etablere nye statlige arbeidsplasser i distriktene. Eksempler i Finnmark er HINAS i Vadsø og Voldsoffererstatningen i Vardø. Og vi kommer til å flytte ut enda flere.

Du sier til sist at vi må snakke om innhold i reformsammenheng. Og jeg er så hjertens enig. Begrunnelsen for kommunereform, nærpolitireform, utdanningsreformen, er for å få gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Spesielt til de som trenger det aller mest. For eksempel de som har behov for tiltak fra barnevernet, de med psykiske lidelser, voldsutsatte og de med særskilte opplæringsbehov. Vi vet at mange kommuner sliter med å få kvalifisert kompetanse på disse områdene. For regjeringen er det viktig at barna i Havøysund og Kautokeino får samme tilbud som barna i Tromsø og Bærum. Det handler om at disse skal ha like muligheter for utdanning, jobb og dermed mestring i livet.

Med dette som bakteppe er jeg optimist på Finnmarks vegne. Om 20 år tror jeg Finnmark og Nord- Norge er et av de mest skapende og bærekraftige regionene i landet. Finnmark er rikt på naturressurser. Vi har fisk, olje/gass, mineraler og store hav- og naturarealer. For å sikre bosetning i nord trenger vi arbeidsplasser - både private og offentlige. Og i den sammenheng er det en forutsetning at vi har gode utdanningsinstitusjoner for våre barn og unge. Mens de rødgrønne snakket om det i åtte år, så gjør vi noe med det.