– Er det absolutt ingen mulighet?

I en folksom avgangshall på Hammerfest lufthavn står Gøril Mauseth (44) med hendene full av pass og flybilletter og spør pent.

– Vi har en førpremiere i Honningsvåg om bare to timer?

Men Widerøes bakkemannskap må bare beklage. I dette været verken lander eller letter det fly. Kanskje i ettermiddag – men flyet til Honningsvåg er uansett stappfullt.

Senere på kvelden når vi Mauseth på telefon fra hotellet. Filmfolket på 15 er blitt til fem, resten måtte snu og reise tilbake til Italia, England og Russland.

– Vi kom oss ikke av gårde. I første omgang har vi utsatt førpremieren til lørdag, og prøver igjen i morgen tidlig. Vi er en hard kjerne på fem. For det betyr mye for oss å ha førpremieren i Honningsvåg hvor vi startet denne reisen for ti år siden, under 10-årsjubileet til Nordkapp Filmfestival i 2014, sier Gørild.

Verdenspremiere

Sammen med mannen Tomasso Mottola (59) og sønnen Baltazar (8) kommer hun rett fra verdenspremiere på filmen under Tromsø Internasjonale Filmfestival.

– Det var en helt fantastisk opplevelse. Orkanen begynte når vi kom og dekket alt med snø, vi gikk gjennom snøstorm og det var som å gå gjennom Tolstojs novelle og våkne opp inne i kinosalen. Etter filmen fikk vi stående applaus i 15 minutter.

Med et dypt ønske om å forstå den russiske kulturen og den tematiske dybden i Leo Tolstojs roman «Anna Karenina» la Gørild, mannen og sønnen ut på en 11.000 kilometer lang reise med den transsibirske jernbanen, frem til spillestedet Vladivostok. Togturen ble vel så mye en indre reise for Mauseth.

 

– Jeg har reist gjennom hele Russland, i møte med meg selv. Resultatet av det ble annerledes enn vi hadde trodd på forhånd.

Allerede 24. februar starter Gørild og Tomasso på en ny reise. Denne gang gjennom hele Norge hvor de besøker kinoer over hele landet.

– 50 av 60 norske kinoer har kjøpt inn filmen. Kinoer som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Vi skal til alle kinoene for å introdusere filmen for publikum og å svare på spørsmål. Dette er en ny måte å lansere film på, ved å møte opp selv. Vi skal gjøre den samme ruten som Riksteateret gjorde det med «Anna Karenina".

– Hva er du mest stolt av med denne filmen?

– Mannen min. Filmen er hans idé, han er regissør og det er han som har latt denne reisen gå hele veien fra begynnelse til slutt – helt til dybden av meg selv. Så det er uten tvil mannen min jeg er mest stolt av, sier Mauseth.