Surrogati, altruistisk surrogati, eggdonasjon og sæddonasjon er ord som har gått igjen i siste. Både jevnt i både media, men også rundt kaffebordet i min omgangskrets. Og godt er det! Hvorfor er det så vondt og vanskelig å la mennesker bestemme over egen kropp?

Lengselen etter å bli foreldre blir for noen uutholdelig. Det kan være fysiske utfordringer som står i veien for å kunne få et barn, eller det kan være at man er homofil og av den grunn ikke kan unnfange et barn. Å kunne hjelpe noen man er glade i med å få barn er for meg helt naturlig – og noe som burde tillates i Norge.

Altruistisk surrogati. Å tillate såkalt altruistisk surrogati, altså at man bærer frem et barn av ideelle grunner, og ikke fordi man vil tjene penger på det, er noe jeg mener burde åpnes opp for. De metodene man kan bruke for å gi mennesker som ikke kan få barn i dag, treffer ikke alle. I denne diskusjonen prøver ikke vi som er for altruistisk surrogati å gjøre barnet til et middel for voksnes behov og ønsker. Ønsket om å bli foreldre, og å oppdra et barn, blir for mange så sterkt at de gjør alt i sin makt for å få det til, og da er ikke veien lang til land der dette er lovlig.

Et moment i debatten om surrogati er at dette kan bli en «karrierevei» for fattige kvinner som vil ut av et økonomisk uføre. Dette mener jeg er et argument som ikke hører hjemme i debatten. Her er det altruistisk surrogati vi diskuterer, ikke kommersiell surrogati.

Penger og økonomiske fordeler skal ikke være et motiv i saken om surrogati. Her er det ikke snakk om at en kvinnes livmor skal bli en handelsvare. Man kjøper ikke et barn. Her er det viktig å skille mellom kommersiell surrogati og altruistisk surrogati. Man bærer frem et barn for andre, av kjærlighet og egen vilje. Dette er en verdiavgjørelse som bør overlates til de som eier kroppen. Hvorfor er det slik at staten skal bestemme hva jeg gjør med kroppen min?

Ressurssterke mennesker med god råd, men som ikke kan få barn, kan i dag reise til andre land som tillater eggdonasjon og surrogati. Ofte behøver de ikke reise lenger enn til Danmark eller Nederland. Her er det også viktig å huske at fertilitetsindustrien i andre land ikke nødvendigvis er så god og trygg som man ønsker. Hva med de som ikke er like ressursterke, og som ikke har den samme muligheten til å reise til Danmark eller Nederland? Skal ikke de også kunne ha samme mulighet som andre til å bli foreldre?

Individets frihet. Et svangerskap innebærer risiko for kvinnekroppen, men om man er villig til å ta den risikoen for å gi en søster, en venn eller en annen man er glad i et barn, burde dette være opp til mennesket selv. At staten skal bestemme dette er uforståelig. Jeg har troen på at de som blir spurt om en slik tjenste klarer å ta et valg som er bra for dem, enten det er å stille opp som surrogat – eller ikke.

Å regulere altruistisk surrogati i Norge er noe jeg mener det er på høy tid at vi gjør. Det er åpenbart et følsomt tema med etiske problemstillinger, men også disse sakene må diskuteres og tas frem i lyset. Andelen behandlinger mot barnløshet i Europa har skutt i været de siste årene. Statistikken for enslige kvinner bruker mye penger på sæd og prøverørsbehandlinger utenfor Norges landegrenser øker. Er ikke det et tegn på at vi må tørre å gjøre noe med diskusjonen om barnløshet?

Dersom noen spurte meg om jeg ville stille opp som surrogat hadde jeg ikke bare knipset med fingrene og sagt «OK!». Det er klart. Man blir knyttet til et barn, uansett om det er ens eget eller noen andres. Likevel er det også her viktig å huske at tredjeparten fins også andre steder. For eksempel når det er snakk om adopsjon eller sæddonasjon. Her er det viktig med regulering som ivaretar alle parter – ikke minst barnet.

Å snakke om surrogati er ingen enkel sak. Det er det heller ikke for oss som er for å tillate det. Jeg har full forståelse for at mange synes dette er et etisk vanskelig spørsmål. Likevel ser jeg ikke noen grunn til at andres syn på surrogati og eggdonasjon skal få være med på å bestemme hva det enkelte mennesket velger å gjøre med sin egen kropp.

Ann Helen Skaanes

Tidligere generalsekretær i Unge Venstre