– Det var min mor som sa det da jeg gikk på gymnaset: Jeg burde komme meg ut å se litt mer av verden enn bare Levanger og Innherred. Jeg var ikke spesielt lysten den gang, fordi jeg følte jeg hadde det så bra på Levanger. Men som du ser – det går faktisk an å bo andre steder også.
Storbytesting
Hege Kværneng ler litt ved tanken, og samtidig blir hun litt skremt når hun tenker på alle årene som er gått siden hun flyttet fra Staupslia og sin kjære hjemby. Det kan fort bli sånn når vi snakker med utflyttede til denne spalten. Spesielt de som har levd en stund, som blir både tankefulle og nesten litt sentimentale når de skal «oppsummere» livet etter at de dro fra fødestedet. Hege Kværneng er heller ikke noe unntak i så måte. Og når hun først skulle forlate Levanger for noe litt mer urbant, så har hun like så godt prøvd de tre største byene vi har her til lands, for å finne ut hva som passer best. Etter avsluttet sykepleierutdanning i Levanger gikk turen til Bergen. Der ble det et par år på et ortopedisk sykehus før ferden gikk til Oslo. Der begynte hun ved øyeavdelingen ved Ullevål sykehus. Etter hvert kom hun inn i tillitsmannsarbeidet hvor hun til slutt endte opp som hovedtillitsvalgt. Det førte igjen til at hun ble «headhuntet» til sykepleierforbundet som forhandlingskonsulent.
Undertøysbransjen
Etter tre år gikk hun tilbake til sykehusjobb igjen, men denne gang ved Rikshospitalet – og fikk med seg flyttingen til Gaustad. Der ble det samtidig åpnet nytt pasienthotell, og Hege fikk jobben med å sørge for at det fikk en best mulig start. Og innimellom alt dette, så hadde hun altså rukket å ha et opphold i Trondheim, men det ble bare med ett år i trønderhovedstaden. I 2000 kom datteren Marit til verden. Hege sin mann drev i undertøysbransjen, og hun fikk nok en gang lyst til å prøve noe annet. Nå har firmaet kontor på Skøyen hvor de administrerer agenturet for Sør-Norge. I tillegg eier de, helt eller delvis, seks butikker som selger truser, bh'er, nattkjoler, pyjamaser og mye annet lekkert.
Hege bor nå på Rykkinn i Bærum. Det er travle dager, og når datteren Marit i tillegg er ivrig på håndball som sin mor, så er det bare rett og rimelig at Hege, med fortid både i Nessegutten og Byåsen, er kyndig veileder på trening og kamp.
Hva savner du mest fra Levanger?
– Familien. Min mor Marit er fortsatt sprek selv om hun har blitt 89 år. Hun bor fortsatt hjemme der jeg vokste opp. Jeg forsøker å besøke henne så ofte jeg kan. I tillegg bor også min søster Pinki på Levanger.
Hva savner du minst?
– Jeg har nok oppdaget etter hvert at Levanger er ganske lite, selv om vi mente det var kuleste plassen på jord den gang Club 80 var på sitt beste. Det er litt flere muligheter her nede, og jeg må også innrømme at det er godt å være litt anonym iblant også.
Hva er ditt beste minne fra oppveksten?
– Selv om jeg har bodd lenge borte fra Levanger, så er jeg både stolt og glad for at jeg fikk vokse opp der. Jeg ville ikke valgt noen annen plass. Det var trygt og godt, masse venner og et flott idrettsmiljø.
Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer i hjemtraktene?
– Jeg abonnerte på Levanger- Avisa helt siden jeg flyttet, og gjør det fortsatt etter at det ble Innherred. Men nå får jeg ikke lørdagsavisen på samme dag lenger. Det liker jeg ikke. Da forsvinner mye av lørdagskosen med kaffekoppen og nytt hjemmefra i papirform. Det må dere få gjort noe med.
Er det en mulighet for at flyttelasset går tilbake en dag?
– Slik det er nå så er det lite aktuelt. Jeg trives godt på alle måter både med jobben i Oslo og her vi bor i Bærum. Men man vet jo aldri hva fremtiden bringer. For å si det slik – blir det flytting på nytt, så kommer nok Levanger langt opp på den listen.