– Å være reisejournalist er fint, men mye mer hektisk enn folk tror. Jeg har sett mange strender uten at jeg har hatt et kvarter til å legge meg ned på en. Det blir så man må fly rundt for å ta bilder og snakke med flest mulig, forteller Marte Veimo over telefon fra kontoret sitt i Middelalderparken i Oslo. Hun jobber i Magasinet Reiselyst, som ifølge målingene til TNS Gallup er Norges største reisemagasin. Jobben innebærer at Veimo reiser mye i hele verden.

–Jeg har fått sett mange fine plasser og hatt mange fine kontordager på eksotiske plasser i verden, sier Veimo.

Romerike

Hun bor på Rasta i Lørenskog med samboer og barn på 1 og 3 år.

– Nå som jeg har fått barn blir det lenger mellom reisene.

Hun er oppvokst på Vinne og journalistkarrieren startet allerede på ungdomsskolen.

Da laget hun enquetene «Tre på Tredje» for Innherreds Folkeblad Verdalingen, hvor også hennes mor jobbet som journalist.

–Det falt naturlig å gå den veien, men jeg tror det er bare tilfeldig at også hun var journalist, sier Veimo.

Hun er 38 år og flyttet hjemmefra i 1997. Først til folkehøgskole i Drammen. Siden har hun vært boende på Østlandet.

Liker Italia

Når reisejournalisten skal dra på ferie, er Italia å foretrekke. Under foreldrepermisjoner har familien også tidvis bodd i Italia. Veimo forteller at hun ofte må minne seg på at hun ikke er på jobb når hun har dratt på ferietur.

– Når vi er på ferie, prøver jeg å slappe av. Men jeg har ofte jobben med meg de første dagene. Jeg tror at jeg må lage meg et tidsskjema, snakke med flest mulig folk, få med meg de beste shoppingene og de beste restaurantene. Så jeg er nødt til å legge fra meg kamera og minne meg selv på at jeg er på ferie.

Hva savner du fra Verdal?

– Det må være det å gå gjennom sentrumsgata, dra på butikker og møte kjentfolk og bekjente. Selv om jeg nå har flyttet ut av Oslo og bor på et tettsted, så blir det likevel for mye folk og gjennomfart til at det føles som et lokalsamfunn. Jeg kan savne å bo et sted hvor man føler større tilhørighet. Det har jeg ikke opplevd på Østlandet. Jeg leser Innherred, men ikke Romeriksposten, som er lokalavisa hvor jeg bor nå. Jeg vet jo mer hva som skjer i Verdal enn i min egen hjemkommune.

Hva savner du minst?

– Om jeg må komme med noe: Den til tider intense navlebeskuingen. Som utenforstående var det underholdende å følge fjorårets debatt om kommunesammenslåing. Jeg vet ikke hvilket resultat som hadde vært best, men noen av neiargumentene fra nordsiden av Rinnelva var til å bli flau av.

Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer i Verdal?

– Jeg får Innherred i postkassa og avisa blar jeg helt gjennom, selv om jeg ikke leser alt like nøye. Også er det Facebook, jeg følger både folk og institusjoner.

Ditt beste minne fra Verdal?

– Jeg mener å huske at i Verdal var somrene alltid fine. Det var sol og gresset var grønt. Og snørike vintrer. Ellers sånn helt konkret minnes jeg at det var så enkelt å legge ut på ekspedisjoner. Små ekspedisjoner som føltes store. For eksempel turer til Tromsdalen og Skarfjellet med familien. Og venninneturer på sykkel for å bade eller ta en tur til Øra for å se i butikker. Det var så enkelt å ta seg fram med sykkel og det ga mange små ekspedisjoner som føltes store.

Hva skal til for at du bosetter deg i Verdal?

– Det er et scenario jeg ikke ser for meg. Men på den andre siden har jeg heller ikke noe annet scenario. Jeg bruker ikke å se for meg hvor jeg skal bo. Men kanskje det kunne blitt Verdal dersom jeg fikk et fett tilbud i Innherred!