I 1975 dro Johan Jørstad ut for å ta over morsgården en periode. Og der ble han værende.

– Jeg var bare 23 år den gangen, og tanken var at jeg skulle drive morsgården på Kløfta ei stund. Men her har jeg altså blitt, smiler Jørstad.

Han dro ut tidlig og da pappa Roy drev på heimplassen Krogstad gård ute på det idylliske Levangernesset. Eldstesønnen Johan ble tidlig utpekt til å gå i farens fotspor – og yrkesveien var staket ut da han søkte sørover for å prøve lykken og ferdighetene på Randby i Ullensaker.

Knalltøff back

– Gården her omtrent like stor som Krogstad, forklarer Johan Jørstad.

Godt voksne på Innherred nikker anerkjennende når de hører navnet Johan Jørstad – selv om han flyttet ut for en drøy mannsalder siden og da han fortsatt bare var en ungdom. Johan gjorde seg bemerket tidlig, både som lovende langrennsløper, en habil håndballdommer og ikke minst som en panserback av de sjeldne på Nesseguttens fotballag.

– Jeg glemmer aldri 58-laget kom heim fra cupsensasjonen i Fredrikstad. Da var utelysene tent på Krogstad, og spillerne feiret seieren på gården vår, sier Johan om laget som faren Roy var lagleder for.

Allsidig og aktiv

Nesseguttens legender holdt det gående lenge, og ga ikke fra seg plassene til de unge før de måtte. Johan Jørstad og flere andre ble kastet inn på A-laget som tenåringer:

– Vi kom helt til 3. runde i NM to år på rad – både i 1971 og i 1972 da vi tapte mot Rosenborg på Lerkendal, minnes høyrebacken.

Siden har han gjort som sin far – og lillebror Ole. Vært markant og særdeles aktiv på flere fronter. Johan er gårdbruker, men har også vært idrettsleder, politiker og hatt flust med tillitsverv i offentlig og privat sektor.

Brenner for fotball

Johan Jørstad satt i 28 år i kommunestyret, og var varaordfører på heltid da Gardermoen hovedflyplass ble bygd og åpnet i 1998. Han har vært 16 år i styret i fotballkretsen, og er nå utnevnt til æresmedlem i Akershus fotballkrets.

– I dag driver jeg fortsatt gården, jeg arbeider fram til mars som driftsleder i Statsbygg og har en halv stilling som ansvarlig for Jessheim stadion. Det er hit Levanger skal i serieåpningen 2. april, og det skal bli, bedyrer Johan Jørstad, som har sønnen Truls som lagkaptein for LFKs motstander i sesongpremieren, Ullensaker/Kisa.

Han er lidenskapelig interessert i fotball – og har fulgt opp begge sønnen tett – også på idrettsarenaen. Jørstad har en glødende entusiasme, og er en kapasitet utenom det vanlig:

– Jeg liker å engasjere meg på forskjellige områder, sier 52-modellen, som sjelden eller aldri sier nei til å ta et tak.

Han er delegat og fotballforbundets representant på kamper i eliteserien, 1. divisjon og i toppserien for kvinner, dette vervet bringer ham rundt over det ganske land.

Hva savner du fra Levanger?

– Jeg bor i et område som er ganske likt det jeg reiste fra, men her lever jeg i innlandet – og det er alltid flott å komme til Nesset og gården der jeg kan skue utover Trondheimsfjorden. Det er noe helt spesielt.

Hva savner du minst?

– Ingenting jeg kan komme på. Jeg fikk vokse opp på et godt sted, og Levanger er en hyggelig småby med kort vei til sjø og fjell. Og den har flere kvaliteter enn mangler.

Ditt beste minne fra Levanger?

– Det er mange! Jeg fikk et nostalgisk gjensyn med gamle dager da vi feiret 50-årsjubileum på Nesheim skole i fjor sommer, og det var utrolig artig å treffe igjen klassekamerater som har levd hver sine, forskjellige liv.

Hvordan holder du deg oppdatert om det som skjer i Levanger?

– Jeg har jo masse nær slekt i Levanger og Verdal, ellers blir jeg oppdatert gjennom Innherred og T-A. Men jeg merker meg at mange av nyhetene blir merket med pluss etter hvert.

Hva skal til for at du flytter tilbake?

– Per i dag skal det veldig mye til før noe slikt kan bli aktuelt. Jeg har barn og barnebarn her nede. Vi har hytte på Sørlandet, derfor blir det sjelden anledning til å reise på Levanger-besøk. Men jeg er og blir levangsbygg, understreker Johan Jørstad.