Vi besøker Jorunn Rønning Okkenhaug (52) og mannen Ketil (56) på Rønningan Saufarm ved lunsjtider 2.påskedag. I tillegg til gårdsfolket blir vi møtt av noen fargerike høner og en hund ute på tunet.
–Dette er en Toppet Hollender. De andre tilhører også ulike småhøneraser, smiler Jorunn og peker på den helt spesielle helsvarte høna med en kvit- og svartspraglet ”ball” på hodet. Skulle nesten tro den var RBK-supporter.
Inne i fjøset befinner det seg 150 sauer. 135 av dem skal lamme i løpet av de nærmeste dagene og ukene. De første har allerede nedkommet. I den nærmeste bingen innenfor døra ligger et lam som bare er minuttet gammelt, og nummer to er snart på vei ut. Mora er i full gang med «rundvasken». Det går ikke lang tid før lammet er oppe og spretter.
–Dette er lam nummer ti hittil i år. Lamminga startet påskeaften, og nå går det stort sett i ett fram til 12. mai. Dette er bare starten. Vi vet hva vi har å gjøre de nærmeste ukene. Vi går nærmest i en egen boble der alt dreier seg om sau. Og vi er avhengig av at minst en person er hjemme til enhver tid, forteller Ketil. Målet er å være ferdig med lamminga til nasjonaldagen. Dette varierer imidlertid litt fra år til år.
Hektisk tid
Perioden fra midten av april til midten av mai er den mest hektiske og intense perioden for den som driver med sau. Det går vanligvis en liten måned fra start til slutt. Deretter blir det utslipp på beite i området nærmest gården.
–Her i bakkene bak fjøset går dyra fra en til to uker før fjellbeitesesongen starter. Dette spørs veldig på værforholdene i fjellet. Det må være nok mat, poengterer Jorunn og legger til at de slipper sauene i områdene ved Grønningen og Høgsetra.
Her går dyra i omkring tre måneder før de blir hentet hjem igjen utpå høstparten. Målet er at alle er tilbake i fjøset før elgjakta starter.
–Men vi har ikke fri fordi om sauene er på beite. Vi må ofte opp på fjellet og se etter dyra og passe på. Det tar også en god del tid å leite etter sauene. Og deretter følger en periode med paring. Vi inseminerer også en del selv. Drektighetstida er fem måneder minus fire dager, sier Jorunn.
Det hører også med til historien at de vet på forhånd nøyaktig hvor mange lam som vil bli født.
–Vi bruker ultralyd først på februar, og den viser antall foster. Så om en måneds tid skal det ha kommet til 290 lam.
Logistikken er viktig
Det er nå rundt 15 år siden sauefjøset på Rønningan Saufarm ble påbygd og modernisert. Deretter ble alt arbeidet bedre.
–Det er en god del arbeid med flytting og organisering av sauene under lamminga. Noen av lammene trenger også ekstra omsorg i starten. Derfor er logistikken i fjøset viktig. Alt må tilpasses hver enkelt sau. Og det blir en ekstra intens periode under selve lamminga. Men alt ble mer lettvint etter at påbygget kom, understreker Ketil. De får også litt hjelp av de to ungdommene som fortsatt bor hjemme. De tre eldste har flyttet ut.
–Vi har ei som går på Mære landbruksskole og ei som går på ungdomsskolen, supplerer Jorunn.
Paret i Finnegrenda prøver også å få nyttet ut gården til noe mer enn bare sau. De har nemlig et eget tilbud til ungdommer som vil ha et alternativ til en vanlig skoledag/arbeidsdag. I tillegg til sauene har de også hester, ponnier, høner, vaktler, kaniner, marsvin, katter og en hund. Det er nå snart 29 år siden Jorunn og Ketil tok over den 100 mål store eiendommen i Finnegrenda fra Jorunn sine foreldre.
Godt miljø
Både Jorunn og Ketil skryter av miljøet blant de som driver med sau på Innherred og ellers i sørdelen av fylket.
–Det er et veldig bra miljø på kryss av kommunegrensene. Vi har god kontakt med miljøet både i Verdal, Stjørdal og Meråker. Og vi stortrives med denne driftsformen, og vi er veldig glad i gården våres. Dette er jo også ei spesielt trivelig årstid. Med stadig lysere og lengre dager, humrer Jorunn og skjenker mer kaffe til den utskremte journalisten fra lokalavisa.
Før vi forlater det trivelige selskapet, får vi også se et par eksemplarer av vaktelegg og egg fra de spesielle hønerasene.
–Disse eggene er kjempegode. Og sunne. Du må også ta med at vi synes det er kjempekoselig å drive med sau, men vi er noe bekymret for rovdyrutviklinga.