– Hvorfor skal vi spille treningskamper mot Nardo og Byåsen, når vi slår sistnevnte med andrelaget vårt?
Magnus Powell ser oss rett i øynene.
En samtale med LFK sin svenske trener er aldri en kjedelig affære. Vi hadde avtalt en tre kvarters prat. Den ble på to timer. Vi var inne på mange ulike temaer, og vi fikk også «renset lufta», for det er ikke alt lokalavisa har skrevet om LFK som Powell har vært helt enig i bestandig – og det har han sin fulle rett til.
For slik er jo fotball. Det er derfor vi går på kamp, slik at vi kan diskutere den etter på – enten det er over middagen hjemme, eller ved lunsjbordet blant arbeidskollegene.
Rett fra levra
LFK-treneren er befriende ærlig, og han sier det også selv – at han snakker rett fra «levra». Alle takler det ikke like godt, sier han, men i det lange løp mener han at han vil tjene på det.
Så hvordan er tilstanden på «Powell-prosjektet» – nå 17 dager før alvoret braker løs mot Ull/Kisa søndag 2. april?
– Vi har et like bra lag i år. Det er klart det er ikke optimalt at det blir så store utskiftninger i spillergruppa, og flere spillere kommer inn sent i oppkjøringa. Men vi får gjøre det beste ut av det. Nå avslutter vi med to tøffe treningskamper mot Kristiansund og Ranheim, og da vet vi i hvert fall hvor lista ligger.
Og det er her svensken kommer tilbake til innledningen. LFK har før sesongen matchet seg mot svært god motstand. Først mot de to svenske eliteserielagene Östersund og GIF Sundsvall, før de to siste kampene ble spilt mot Start og Bodø/Glimt, som begge rykket ned fra eliteserien i fjor.
– Jeg har ikke tro på å spille mot lag fra lavere divisjoner og vinne med fem mål. Da er det bedre læring å møte lag som er bedre enn oss. Når det er sagt så synes jeg vi har klarte oss meget bra i Bodø. Vi kunne faktisk ledet 3-0 hvis vi hadde hatt litt tur, og det er absolutt noe å ta med seg videre.
Powell er også klar på at LFK må luke bort unødvendige feil både i keeper- og forsvarsspillet hvis poengfangsten skal bli like bra som i fjor, for han er trygg på at målene kommer i motsatt ende.
– Robert Stene har imponert meg, på tross av at han har gått lenge skadet i vinter. Jeg hører det er mange som sier at han jobber for dårlig defensivt, men det er ikke mitt inntrykk. Holder han seg skadefri, så tror jeg LFK-supporterne har mye å glede seg til.
Lukter målsjanser
– Robert har den egenskapen som bare et fåtall spisser har. Han lukter målsjanser. Nå må vi bare sørge for at han får masse gode innlegg, slik at han kan omsette disse i scoringer.
Erik Tønne er en annen som Powell er glad for har kommet til Moan, og går langt i å antyde at den tidligere klubbnomaden fra Trondheim blir årets lagkaptein.
–Det blir nok ikke stor utbetaling på det spillet nei, er sjefen sitt lakoniske svar på hvordan gevinsten eventuelt blir hvis vi satser pengene på nevnte Tønne.
I tillegg til at de er gode spillere har begge de to pendlende trondheimerne bidratt godt i spillergruppa gjennom gode holdninger. Her mener Powell at flere lokale spillere har mye å lære. En av dem som han mener endelig har tatt tak er Espen Berger.
Skryter av Berger
– Espen har virkelig løftet seg i treningsarbeidet denne vinteren. Nå gjør han en grundig jobb med det fysiske, og så hjelper vi ham med å bli en bedre igangsetter bakfra. Der har han fortsatt noe å hente. Espen har allerede en grunnleggende hurtighet, som er svært viktig i dagens toppfotball.
Powell er også rosende i omtalen av nykommeren fra Verdal, Horenus Taddese.
– Horenus har et stort potensiale. Han er uredd, har et godt forarbeide, men han trenger tid. Det skjønner du sikkert når han i fjor spilte mot lag som Rørvik, og ikke mange månedene etter sto voksne karer med «hår på brøstet» fra Östersund på motsatt halvdel. Men jeg kan nærmest garantere at han kommer til å få spilletid i år.
Magnus Powell tror dette blir hans siste år i LFK, men skal uansett gi alt for at årets sesong skal bli minst like god som fjoråret.
– Hver kamp blir tøffe tak – enten det er Start eller Florø vi møter. De beste lagene tar nok oss også mer på alvor i år – og er bedre forberedt, men det må vi takle. Hvor vi havner til slutt? Det blir mellom 8 og 12. Vi skal i hvert fall ikke rykke ned.