NAG er en Stavanger-trio med fartstid fra en del lokale band jeg ikke kjenner til. Dermed føles deres debutplate som et overrumplende luftfartsangrep. De tretten låtene låter som en sammenhengende apokalyptisk virvelvind, eventuelt en hårføner som fryser alt til is.
Trioen dryler metal, crustpunk og hardcore oppi blenderen, og trykker hardt på «destroy»-funksjonen. Dette er en av de sinteste platene du kommer til å høre i år.
Vokalist Arnfinn Nag spytter ut ordene som om han forsøker å gjøre varig skade på sanganlegget, mens kompet tramper hull i studiogulvet. Til sammen nagler (unnskyd!) de sine omgivelser i hovedstaden av olje-Norge til korset med blytunge musikalske slegger. Samtidig er det så høy kvalitet i innhold og utførelse, at bandet forhåpentlig vil spikre seg fast blant fans av hard musikk rundt hele globusen.
«Destination Hell» (nei, det er ikke en Turboneger-cover), «Soon» og «What is Punk» er blant flere låter hvor bandet lykkes med å variere det høye tempoet med groovy partier. Av denne grunn blir aldri plata slitsom eller kjedelig, selv om intensitetsnivået er tilnærmet maks hele veien.
At Ruben Willem fra Haust er involvert i miksinga av albumet, burde gi en sonisk pekepinn for alle nordmenn med sans for hard og mørk punkrock. Dette er stygg musikk som formidler stygge følelser med et iskaldt sound, og nedslagsfeltet er selvfølgelig deretter.
Folk som liker andre sinte, norske mørkemenn som Okkultokrati, Haust og Kollwitz har alle forutsetninger til å digge NAG. Personlig setter jeg pris på den tidvis høye metal-faktoren i riffene, og uforknytte fans av Obliteration og Darkthrone har således også mye snacks i vente her.
De tre herrene i bandet kan definitivt bære sitt nag i stolthet. Blodige baluba, for en strålende skive!
