Denne beskjeden fra ingen ringere enn nazistenes propagandaminister Joseph Goebbels var etter sigende dråpen som fikk begeret til å renne over: Mesterregissøren Fritz Lang rømte samme kveld fra Tyskland og vendte ikke tilbake før mange år etter krigen.

Lang, som var av jødisk herkomst, gjorde nok lurt i å ikke gi nazistene muligheten til å gå over stamtreet hans med argusøyne. Med et rykte som den ukronede kongen av tysk film, tok han turen til USA hvor han lagde over tyve filmer. Likevel er det mesterverkene han sto bak i mellomkrigstiden som huskes i dag.

Tysk film var verdensledende på tyvetallet med fremveksten av den såkalte ekspresjonismen – en særegen visuell stil med bruk av dramatisk skyggelegging, kontraster, surrealisme og overtydelig skuespill, som etter hvert påvirket for eksempel Alfred Hitchcocks fortellerspråk. I Hollywood finner man igjen inspirasjon fra ekspresjonisme særlig i den såkalte film noir-bølgen på 40-tallet.

Fritz Lang ble født i Wien i 1890. Etter å ha deltatt i første verdenskrig, og blitt såret intet mindre enn tre ganger (!), begynte den unge Lang å jobbe i filmbransjen rundt 1920. Der var han så heldig å treffe sin fremtidige hustru, Thea von Harbau, som skrev manus til de fleste av Langs mest kjente filmer sammen med ektemannen. Gjennombruddet kom med «Dr Mabuse – der Spieler» (1922), den første av i alt tre filmer om forbrytergeniet Dr Mabuse og over fire timer lang! Fritz var absolutt ikke redd for å for å kjede publikum: Hans neste film var femtimersverket «Die Nibelungen», basert på det urtyske eposet om dragedreperen Siegfried (denne fantasyklassikeren vises for øvrig under Stumfilmdagene kommende helg på Verdensteatret), mens hans kanskje meste kjente film «Metropolis» fra 1927 klokker inn på småpene to og en halv time. «Metropolis» var en dystopisk science fiction om en iskald, urban og klassedelt verden, som etter å ha vært omdiskutert ved lanseringen i dag anses som en av stumfilmepokens ubestridte mesterverk.

Overgangen til lydfilm gikk tilsynelatende knirkefritt for Lang, da hans mildt sagt forstyrrende film om en barnemorder i «M», med en glitrende Peter Lorre i hovedrollen, gjorder furore i 1931. Men så overtok Hitler makten i 1933 og det å være kunstner – attpåtil med jødiske aner – ble plutselig et svært risikabelt yrke. Selv om Lang tidvis glimtet til med gode filmer i Hollywood som «The Big Heat» og «Man Hunt», ble det liksom ikke det samme uten det kreative miljøet i hjemlandet. Det var videre unektelig et hardt slag at kona meldte seg inn i NSDAP, noe som var en åpenbar årsak til deres skilsmisse.

Uten finansiering og med et dalende navn i Hollywood, vendte Lang tilbake til Vest-Tyskland på slutten av femtitallet, hvor han lagde sin siste film «Dr Mabuses tusen øyne» - en løselig oppfølger til Mabuse-filmene som kom ut i 1922 og 1933. Passende nok ble dette en stor suksess. De siste årene har det vært gjort restaurasjoner av hans tidlige filmer, hvilket har presentert «Metropolis», «M» og «Die Nibelungen» til et nytt publikum. Fritz Lang døde i 1976 uten at det vakte noen større oppmerksomhet. Ettertiden har imidlertid sementert hans navn i filmhistorien blant de alle største regissørene.