Før Maria Arredondos konsert i Kautokeino kirke forrige uke, ble artisten og hennes ektemann møtt med en rekke krav.Dette kunne Dagbladet melde mandag, og kravene – som er gjengitt i en bloggpost fra Arredondo selv – var som følger:

* Dere må ta bort «Hovedøen» – den er ukristelig!

* Dere må ikke plystre – da påkaller dere djevelen.

* Dere må ikke jodle! Det kan minne om en joik og derfor virke provoserende. Ikke forvent dere noe klapping – vi gjør ikke det i Kautokeino kirke. Fint om dere heller ikke oppfordrer til det.

* Og vær snill og ikke vær så joviale. I kirken skal vi kun høre Guds ord og synge salmer, men for all del:

* Vær deg selv!!

Den siste oppfordringa er faktisk hysterisk morsom, sett i sammenheng med punktene over. Sensuren startet allerede i januar, da Arredondo fikk beskjed om at hun ikke fikk holde konsert i Kautokeino kirke før menigheten hadde fått sett og godkjent repertoaret.

Så majoriteten av oss nordmenn burde kanskje bare pelle oss ut med plystringa, klappinga, jodlinga og joiken vår, og la kirka være i fred? Da får i alle fall menigheten i Kautokeino applaudere Gud uten disse forstyrrelsene, som tydeligvis er av blasfemisk karakter.

Arredondo skriver selv at motivet bak ekteparets kirketurné var «å vise respekt for kirkerommet, men samtidig vise at det også der er høyt under taket».

Hun forventet neppe å møte et sett med verdier som representerer en tid der ikke bare Gud, men også presten, var en figur man fryktet. Selv i tegneserien Asterix, der gallerne gikk rundt i konstant frykt for å få himmelen ramlende i hodet, ville denne menighetens krav ha virket i overkant reaksjonære.

Dette er ikke første gang sensur i Kautokeino kirke omtales. I 2013 foreslo menighetens nestleder, via riksdekkende medier, et totalforbud mot konserter i kirka.

Grunnen var en konsert med trompetisten Ole Edvard Antonsen, der joik var en del av opptredenen. Menighetsrådet i Kautokeino kirke hadde nemlig et totalforbud mot å joike i kirka.

Halvdan Sivertsen har tidligere blitt forsøkt nektet å fremføre «Kjærlighetsvisa» i norske kirker. Da var argumentet at teksten inneholdt ordet «jævlig».

At artister som Sivertsen, Arredondo og Antonsen i 2016 skal danne noen som helst slags trussel mot Den norske kirke eller dens medlemmer, er vanskelig å forstå. Det er ikke akkurat en uhellig treenighet av typen Mayhem, Satyricon og Dimmu Borgir vi snakker om her.

«Kirken skilles fra staten – ikke fra folket» var overskrifta på en kronikk skrevet av kulturminister Linda Hofstad Helleland, publisert i Aftenposten i kjølvannet av endringen av kirkeloven i mars.

Hvis Den norske kirke fortsatt har som mål å betjene flere enn kun de aller mest konservative kristne her til lands, har de neppe råd til å lukke øynene for hendelser som denne. Denne bisarre sensuren og disse erkekonservative verdiene fremstår som direkte diskriminerende i dagens sekulære Norge.

Norsk musikkliv blir ikke den skadelidende parten, men Kirka selv, hvis denne «kulturen» vi ser i Kautokeino får fortsette å sette premisser. Den norske kirke lekker allerede medlemmer i historisk høyt tempo. De bør vise et snev av ydmykhet, og gjerne ta til seg litt kulturell input fra resten av samfunnet.

Hvis ikke, vil de raskt bli en historisk kuriositet – som de middelalderske holdningene som blant annet menigheten i Kautokeino febrilsk prøver å verne om.