Hovedscenen, lørdagDUMDUM BOYS
I motsetning til deres forløper på hovedscenen, Raga Rockers, har DumDum Boys hatt for vane å levere konserter på et jevnere nivå.
Selv om jeg alltid har hatt et sterkere forhold til skivene fra Krohn & kompani, har den trønderske campen blant ”de fire store” som regel fremstått som et mer solid og profesjonelt konsertband. Dette var i alle fall mine tanker før Prepple, Kjartan og gjengen skulle pepre hits utover publikum lørdag.
«Enhjørning» er første låt ut, og bandet bærer ikke preg av noen aldersmessig slitasje. Prepple gjør en plettfri jobb som frontmann, Kjartan er – som alltid – mr. Cool ute på flanken, og resten komper med stødige hender. Hvis Raga er Norges Stooges, er definitivt DumDum Boys Norges Stones.
Veteranene viser seg nok en gang som kongene av fengende og folkelig rock’n’roll. ”En vill en” innleder en kort hit-parade, før festen dør litt hen som følge av mange rolige nummer på rappen. ”Slave” fremføres i en kul versjon, og selv om det er nokså irrelevant for en heteroseksuell mann at Prepple velger å rocke litt i baris, setter mine sidekvinner stor og høylytt pris på dette.
”Lunta brenner” blåser liv i bålet, og selv om denne gruppa på de fleste vis er uangripelig, får jeg aldri det store kicket. Knutsen og Ludvigsens ”Juba Juba” er et innslag av den bisarre sorten, og selv om jeg har hørt ”Splitter pine” og ”Metallic hvit” nok ganger til å fylle en rekke mannsaldre, skjønner jeg jo hvorfor bandet spiller disse. Hitene setter selvfølgelig fyr på hele sletta foran scenen.
Denne konserten var grei og rutinert skuring fra DumDum Boys. Bandet er enhver bookingsjef og festivaldirektør fra Nordkapp til Lindesnes sin våteste drøm, men jeg har sett dem hakket skarpere ved tidligere anledninger.