«Forskning fra Havforskningsinstituttet bygger opp under at kun en halv prosent av egg og yngel fra én enkel årsklasse kan bli skadet ved et stort oljeutslipp i Lofoten, Vesterålen og Senja-områdene».

Slik uttalte stortingsrepresentant Kent Gudmundsen seg i intervju med iTromsø lørdag 3. desember 2016 (for abonnenter). Det fikk Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet til å reagere. Han kjente ikke til forskning fra Havforskningsinstituttet med en slik konklusjon. Det førte til at Kent Gudmundsen trakk tilbake sitt utsagn, eller «la seg flat» som iTromsø formulerte det.

Lørdag 10. desember 2016 kommenterer imidlertid Hildegunn T. Blindheim, direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass, at det er «Ingen grunn til å legge seg flat, Kent!». Og det, hevder hun, er fordi forskning fra Havforskningsinstituttet bekrefter DNVs miljørisikoanalyse fra 2013.

Analysen fra DNV tar utgangspunkt i en tenkt sjøbunns-utblåsning på 3000 m3/døgn som varer i 50 døgn. Med et slikt utslipp, «som ville vært blant de største utslipp fra oljeindustrien offshore noensinne, viser beregningene at det er en sannsynlighet på langt under én prosent for at årets egg og larver fra torsk reduseres med ca. 50 prosent».

Det er et kunststykke å gjøre dette utsagnet synonymt med at «kun en halv prosent av egg og yngel fra én enkelt årsklasse kan bli skadet ved et stort oljeutslipp i Lofoten, Vesterålen og Senjaområdet».

Og direktør Blindheim har videre forklaringen på den lave dødeligheten: «Dette er fordi alle egg og larver selv uten et oljesøl uansett ikke overlever til å bli voksen fisk». Dette er en hardnakket myte som går igjen utenfor fiskeriforskningsmiljøet.

Et slikt resonnement vil innebære at det ikke spiller noen rolle hvor mange egg som blir gytt for hvor stor en årsklasse av voksen fisk blir. At det er feil har vi solid dokumentasjon på.

Videre bør direktør Blindheim være forsiktig med å konkludere at Vikebø med flere (Havforskningsinstituttet) sine modellresultater er i overensstemmelse med DNVs modellresultater. Forutsetningene for de to modellene er til dels ganske forskjellige. Dette kommer vi tilbake til i egen sak seinere.

For øvrig er det langt fra riktig at en sjøbunnsutblåsning på 3000 m3/døgn som varer i 50 døgn skulle være «blant de største utslipp noensinne». Da Deepwater Horizon-ulykken brøt løs i Mexicogolfen 20. april 2010 gikk det 150 døgn før man klarte å stoppe utblåsningen. Da hadde godt og vel tre kvart millioner m3 olje lekket ut, eller 6500 m3/døgn. Det synlige influensområdet fra satellittbilder var tre ganger større enn det samlede arealet av Trænabanken, Vestfjorden, Lofoten og Vesterålen.

Lofoten-Vesterålen er et kjerneområde for egg og yngel for fiskeressursene som lever i Norskehavet og Barentshavet. Da snakker vi ikke bare om gytefeltene for nordøst-arktisk torsk. Omtrent 70 prosent av alle fiskeressursene som vi høster fra disse to havområdene driver gjennom Lofoten-Vesterålen i de mest sårbare egg-, larve- og yngelfasene. Det dreier seg i tillegg til torsk om arter som hyse, sei, øyepål, sild og uer; arter som har ulike fordelinger i vannsøylen og ulike former for sårbarhet overfor oljeforurensning.

Egg fra hyse er eksempelvis i mye større grad utsatt for oljeforurensning på grunn av eggenes særskilte overflatebeskaffenhet.

Til slutt, vi har her begrenset oss til å omtale noen av de økonomisk høstbare fiskeressursene. I tillegg snakker vi om virkningen på bunndyr, sjøpattedyr, livet i strandsonen og sjøfugl. Det er en sak for seg.