De nevnte tiltak må selvsagt gjennomføres trinnvis over flere år, og planen bør derfor forslå en tidsplan for hva som skal være ferdig utført når, i prioritert rekkefølge.

Gjennomføringen av forannevnte punkter vil nødvendigvis kreve store, økonomiske investeringer. I planen bør det derfor fremkomme hva de totale kostnadene til slutt vil bli, samt foreslå hvordan selve finansieringen skal skje. Mitt forslag til finansieringsplan er som følger:

At det opprettes et fond der kommunen, fylkeskommunen og områdets gårdeiere betaler inn en fast årlig sum. Videre: At kommunen jobber aktivt opp mot den til enhver tid sittende regjering, for å få gamlebyprosjektet inn som fast post på statsbudsjettet. En gamleby er et stort, viktig og uvurderlig kulturminne, som ikke bare er av lokal karakter, men som tilhører hele nasjonen. For meg er det naturlig å tenke på at vår gamleby kommer på UNESCOS verdensarvliste, Videre: At kommunen og områdets gårdeiere jobber aktivt og målrettet for å få en betydelig, privat hovedsponsor med på laget. Det finnes også både private og offentlige midler og tilskuddsordninger, for eksempel innenfor EØS-systemet, som det bør søkes på.

INNSIGELSER SÅ LANGT

I de syv årene undertegnede og Tom Strøm har jobbet med synliggjøring av dette områdets historiske kvaliteter, samt synliggjøring av områdets store utviklingspotensial, har vi i all hovedsak blitt møtt med «tommelen opp» så å si fra alle vi har væt i kontakt med. (Og det er mange!)

Men det har også vært noen kritiske røster, og disse kan oppsummeres på følgende måte:

• Hele Tromsø sentrum er å anse som en gamleby, ikke bare området rundt Skansen. Det blir derfor feil å skille ut området rundt Skansen som Tromsøs gamleby.

• Sammenlignet med andre europeiske gamlebyer «fortjener» ikke området rundt Skansen status som gamleby. Dette fordi området ikke er «gammelt nok», fordi det er for mange tilflytta, gamle hus i området, fordi området er for lite rent geografisk, og at området ikke har viktige og store nok historiske bygg og historiske hendelser å vise til/vise fram.

• Prosjektet er urealistisk fordi det ikke finnes økonomi til å virkeliggjøre det vi ønsker oss. Så lenge kommunen signaliserer at «kassa er bunnskrapt» er det heller ingen andre som vil investere penger i prosjektet.

ADVARSLER SÅ LANGT.

Vi har ikke fått så mange advarsler, men særlig tre har gått igjen:

• Noen har advart mot å avgrense området rent geografisk.

• Noen har advart mot at området ikke må utvikles til et «Disney-land».

• Noen har advart mot at området kan bli for «striglet», og at man heller burde la området utvikle seg i retning av bydelen Christiania i København.

KUNST OG KULTUR I GAMLEBYEN.

KORO, som står for «Kunst og kultur i det offentlige rom», er for tida inne i et samarbeidsprosjekt med Tromsø kommune, og skal se på hvilke muligheter som finnes for å utvikle kunstprosjekter i området sør for brua. At dette prosjektet går samtidig med at kommunen ser på utviklinga generelt i denne delen av sentrum, er bare helt supert.

Enhver Europeisk gamleby kjennetegns blant annet av utstrakt bruk av kunst og kultur, både utendørs og innendørs, og for meg er det en selvfølge at kunst og kultur får en fremtredende plass i utviklinga av vår gamleby. Her følger noen av mine forslag/ønsker til kunstprosjekter og aktiviteter i gamlebyen:

• Siden Hamsuns første bok ble trykket i gamlebyen, nærmere bestemt i Skippergata 19, forslår jeg at det lages et kunstprosjekt der man deler opp teksten i flere deler, og plasserer disse på veggene på diverse bygninger i gamlebyområdet.

• At det kan lages cirka 100 (pluss-minus) små skulpturer (10-15 centimeter store) som plasseres på en litt «skjult måte» rundt omkring i gamlebyen. Det kan for eksempel lages et kart over hvor disse befinner seg, slik at folk kan lete de opp. (Kulturell skattejakt).

• Jeg synes ideen om å få laget en skulptur som kan plasseres ute i sjøen, og som endrer seg med flo og fjære, hørtes fin ut. I denne sammenheng kunne man også laget en «kunstnerisk» fløpåle. En fløpåle var en form for straffeinstrument som ble brukt i Tromsø i det tidsrommet da byen ble etablert.

• Jeg synes det vil være viktig at bydelen tilrettelegger lokaler for gallerier og atelierer, samt ulike typer museer. I dag har vi et forsvarsmuseum og et telemuseum som ligger svært så avsides, og begge disse kunne passet inn i gamlebyen. Det samme kunne et nytt bymuseum gjøre, og de som akkurat nå jobber med planer for å etablere et skipsfartsmuseum i byen, må selvsagt ønskes hjertelig velkommen til å etablere seg i gamlebyen.

Før sommeren vil regjeringen avgjøre hvor i Tromsø sentrum det nye Tromsø Museum skal etableres. Verftstomta i gamlebyen er et av flere alternativer som utredes for tida, og jeg håper selvsagt at Verftstomta blir valgt til syvende og slutt. Å få det nye museet plassert midt i Tromsøs historiske sentrum må jo bare være en våt drøm. Dessuten er tomta i seg selv sentrums mest attraktive og spektakulære område.

• I gammel tid var vognmannsyrke og fløttmannsyrke to sentrale og svært viktige yrker i Tromsø. Disse foreslår jeg gjenopplivet innenfor gamlebyens grenser, da begge disse to yrkene har hatt sine baser i gamlebyområdet. (Vognmennene hadde sine staller like ved siden av Skansen festning, og fløttmennene benyttet seg av «kjærlighetskaia», ditt de fraktet folk og gods til og fra båtene som lå oppankret ute på reden.)

• Gamlebyen bør profilere seg rundt utdanning og undervisning, slik at byens skoleklasser (og andre) jevnlig kan oppsøke området for å få lokal historieundervisning.

• Forsalget om å utplassere store og små industrielementer fra skipsverftet i området, støtter jeg fullt ut.

• På den plassen som kommer til å bli foreslått som gamlebyens hovedtorg, ønsker jeg meg en flott fontene, et klokketårn, skulpturer, varmelamper, beplantning, lekeapparater og masse benker/stoler.

• Noen av veggene i gamlebyen kan etter min menig godt «utsmykkes» med street art, eller andre former for moderne kunstuttrykk. Viser i denne sammenheng til det flotte «veggmaleriet» som er laget på baksiden av Studio 7.

• Gamlebyen bør ha en liten, overbygd scene.

• Hovedhuset på Skansenvollen, den gamle tollboden, må åpnes for allmuen. Hva huset kan benyttes til i en slik sammenheng, må selvsagt diskuteres, og til syvende og slutt bestemmes av kommunen. Selv kunne jeg tenke meg at huset, i begge etasjer, ble et galleri der hver tromsøkunstner, fra «tidenes morgen av», kunne være representert med et kunstverk.

OPPSUMMERING

Forannevnte er min stemme i debatten om hvordan området sør for brua bør utvikles, og hvilken status området bør inneha.

Jeg er selvsagt klar over at det finnes «flere veier til Rom, enn bare en», og jeg ser derfor fram til alle de ideene og forslagene som vil komme fra alle de andre stemmene som nå er involvert i «prosjektet».

Det viktigste for meg er at området får formell status som Tromsøs gamleby, at alle historiske hus, hendelser og plasser skiltes, og at området opprustes fysisk på en slik måte at det fremstår estetisk vakkert. Så skal selvsagt gamlebyen være en levende og pulserende bydel, der folk skal bo, arbeide og aktivisere seg. Men hva som skal komme av aktivitet inne i bygningene er det gårdeierne som bestemmer, og hvordan ledige utearealer skal fylles med aktiviteter og kunst, er det til syvende og sist også gårdeierne, i nært samarbeid med kommunen, som bestemmer. Og kommer det en tung og seriøs privat sponsor inn i bildet, så må også denne selvsagt ha et ord med i laget. Hva hver enkelt tromsøværing mener er kanskje det aller viktigste, så meld dere på i debatten!