Etter en hard politisk debatt i kommunestyret 31.5.17, vedtok flertallet å stoppe de årlige utlysningene av nye tjenestekonsesjoner og avvikle fritt brukervalg innen hjemmetjenestene når kontraktsperioden går ut i 2019. De som i dag har valgt en privat leverandør, vil få de samme tjenestene utført av kommunen. Dette er et godt vedtak for kommunens innbyggere.

Kommunen har ansvaret for at befolkningen får gode helse- og omsorgstjenester. Vi politikere har et overordnet arbeidsgiveransvar og skal sørge for at de kommunalt ansatte kan yte så gode tjenester til befolkningen som mulig. Det er der vi bør ha vårt hovedfokus. Vi har mange dedikerte, faglig dyktige og ansvarsfulle ansatte i hjemmetjenesten som gjør en fantastisk innsats hver eneste dag, hver eneste kveld, hver eneste natt, hver eneste helg – ute i distriktet, i sentrum, i bo- og servicesentrene, i omsorgsboligene og hjemme hos folk. Av alle timene som tildeles, utfører de kommunalt ansatte 99 prosent av dem.

En liten andel har valgt private leverandører og er godt fornøyd med det. Det tyder på at de ansatte der gjør en god jobb og det er flott. Også andre byer i Norge som har innført fritt brukervalg, har samme erfaring. Svært få velger private. De fleste velger kommunen. Dette er helt i tråd med resultatene av en undersøkelse IPLOS har utført, som viser at et stort flertall i Norge (88 prosent av dem som har tatt stilling) er skeptiske til å slippe kommersielle selskap inn i velferdstjenestene. Det er altså ikke noe folkekrav om at vi skal opprettholde ordningen.

Det er tildelingskontoret i kommunen som gjør vedtak om tjenester til brukerne, og de kommersielle kan verken konkurrere på pris eller omfang. I forberedelsene til ordningen med fritt brukervalg ble aktuelle private leverandører invitert til et møte med kommunen. I et notat som ligger ved saken kan vi lese at samtlige tilstedeværende bekreftet at de ville vurdere å søke om tjenestekonsesjon i kommunen.

Leverandørene fikk anledning til å komme med innspill til kommunen, og dette har brukerutvalgsprosjektet tatt med seg i utredningen og i utarbeidelsen av tjenestekonsesjonskontrakten. Kanskje det ikke er så rart at kommunen deler ut brosjyrer fra de private til brukerne og at vi har linker til hjemmesidene deres på våre?

Samhandlingsreformen representerer store utfordringer for kommunene. Pasienter skrives nå ut fra sykehus mens de ennå er så syke at de ikke kan reise hjem uten et omfattende apparat rundt seg. Det medfører at vi må jobbe på helt andre måter enn før. Hverdagen for våre ansatte er mye mer krevende og mindre forutsigbar enn tidligere. Derfor har vi startet arbeidet med en tillitsreform. Vi må hele tiden utvikle tjenestene, finne nye måter å jobbe på og strekke oss etter å bli stadig bedre. Det foregår mye spennende utvikling og innovasjon i kommunesektoren for tida, og mye av dette skjer nettopp innen helse, omsorg og velferd. Det er en forutsetning for en vellykket omstilling at alle ansatte som er med i prosessen, jobber for samme mål.

Det finnes et titalls kommersielle helseselskaper som opererer i Norge. Dersom kommunen hadde fortsatt med å lyse ut nye tjenestekonsesjoner hvert år, ville vi måtte bruke stadig mer ressurser på ordningen. I Ålesund, som for øvrig avviklet fritt brukervalg etter tre år, klaget Orange Helse AS, ett av selskapene som har vist interesse for å etablere seg i Tromsø, over at det ikke var lønnsomt nok med det lave antallet brukere de hadde klart å skaffe seg i den åpne konkurransen. De ville presse kommunen til å avgi flere. Til slutt trakk de seg fra kontrakten. Kommunen måtte overta alle brukerne. Det finnes mange andre lignende eksempler. Jeg synes det er uverdig å gjøre sårbare mennesker som har behov for hjelp, til varer i et marked på denne måten.

I beregningsgrunnlaget som kommunene anvender for betaling til de private leverandørene, blir kommunal selvkost lagt til grunn, det vil si beregnede felleskostnader fra stab og støttetjenester i tillegg til de direkte kostnadene som kan knyttes opp mot den enkelte bruker. Ideelt sett skulle denne utgiften medført nedbemanning i stab og støttefunksjoner i kommunene som en del av finansieringen til de private leverandørene, men siden dette er umulig å praktisere, blir resultatet at kommunen får store overskridelser på sine budsjett. Den kommunale økonomien svekkes i takt med at de private kan bygge opp sin virksomhet på kommunale tilskudd. Resultatet er at valgfriheten til noen få går ut over tilbudet til de mange. Tromsø kommunes økonomiske utfordringer burde være godt kjent. Privatiseringsløsningene forverrer problemene.

Trenden i hele Europa er nå å ta tjenestene tilbake, og det blir først og fremst begrunnet i økonomi. Private løsninger har vist seg å være ekstremt fordyrende for det offentlige på absolutt alle områder. Nå tas kraftverk, vannverk, renhold, renovasjon, gjenvinning, revisjon, helse- og sosiale tjenester osv. tilbake i egenregi over en lav sko. Men det er ikke bare økonomiske grunner til at private løsninger ikke lenger anses som brukelig for fellesskapet. Det handler også om hvilket menneskesyn privatiseringen har ført med seg.

I Sverige utfører private mer enn 50 prosent av den kommunale helse og omsorgen. Den liberale samfunnsdebattanten Henrik Berggren skrev tidligere i år i Dagens Nyheter om situasjonen i Sverige: «--- Sverige är ett mycket mer extremt land än vad vi själva inser. Lösningen har blivit en total kantring från stat till marknadslösninger. I stället for att satsa på icke-vinstdrivande alternativ, infördes successivt inte bara vinst utan också marknadstänkande inom hele den offentliga sektorn......Marknaden är bra på många sätt, men den bygger på en endimensionell bild av människan. Därför måste det finnas sektorer som styrs av andra drivkrater, till exempel professionellt ansvar och medmänsklighet.»

Den svenske regjeringa går nå i spissen for en tillitsreform som skal gjennomføres i hele den svenske offentlige sektor.

Det finnes altså sterke faglige, økonomiske og etiske grunner til å stoppe privatiseringen.