Søndag arrangerte Tromsø Museum – Universitetsmuseet Samisk søndag med aktiviteter for både store og små. iTromsø fikk et par ord med avtroppende sametingspresident Vibeke Larsen (Ap) rett før hun skulle delta i en panelsamtale om den samepolitiske utviklingen etter Elsa Laula Renberg (1877-1931). Det var Renberg som for hundre år siden tok initiativ til det første møtet som samlet både nord- og sørsamer. Det ble arrangert den 6. februar 1917 i Trondheim og er da også grunnen til at samenes nasjonaldag feires den 6. februar.
I fjor stablet hun 200 reinsdyrhoder utenfor tingretten i Tana - nå vil hun sette sitt preg på Tromsø
Ikke i mål
– Vi har jo kommet et godt stykke, men vi er langt fra i mål når det gjelder samiske rettigheter, og mye av det som står på Sametingets dagsorden er det samme som sto på dagsorden for hundre år siden, sier Larsen og viser til blant annet vern av beiteland og samiskundervisning.
– Samtidig har mye endret seg til det positive og samene har større anerkjennelse, men likevel opplever vi at samene ikke blir hørt godt nok når det gjelder inngrep mot tradisjonelle næringer som reindrift og sjøsamenes kyst- og fjordfiske, fortsetter Larsen.
Mens reindriften faktisk er mer eller mindre lovbeskyttet, mangler sjøsamene i stor grad den samme beskyttelsen.
– Det er med på å undergrave grunnlaget for sjøsamisk kultur, forklarer Larsen.
Mikkel Gaup mistet lappen like før innspillingen
Urfolksbyen
– Hva med Tromsøs plass innenfor Sapmi?
– Jeg ser jo at Tromsø forsøker å være urfolksbyen i Arktis og det skal de ha ære for, men man kan gjøre mer, sier Larsen.
– Jeg skulle gjerne sett et senter eller en lignende institusjon som promoterte, ikke bare samer, men også andre arktiske urfolk her i byen. Urfolk besitter gjerne tradisjonell kunnskap som ingen andre har.
Mens Larsen var opptatt med å snakke om samisk kultur, var Jorunn Løkvold, stipendiat ved Norsk Håndverksinstitutt, opptatt med å lære den bort til interesserte besøkende.
Mikkel Gaup lanserer ny Tromsø-festival, og han er ikke beskjeden med navnet på den
Brukskunst
– Det er litt vanskelig fordi tråden krøller seg.
Sofie Rognseth og Kristine Kivelæ (begge 12) snakker nesten i munnen på hverandre da de skal forklare hva de driver på med og vanskelighetsgraden.
– Vi syr fisker med kråkesølv. De kan man bruke som pynt på hva som helst, forklarer Rognseth.
Selv har hun nok mer enn gjennomsnittlig innsikt i samisk kultur med samisk mor og som elev ved samiskklassen på Prestvannet.
– Men dette er en fin anledning til å lære seg å sy og kanskje litt samisk, sier hun.
Ifølge Løkvold har kråkesølvet vært brukt i samisk brukskunst lenge, selv om det ikke foreligger bevis på hvor lenge.
– Tradisjonelt bruker man kråkesølv for å pynte for eksempel Lyngen-kofta, men også andre ting. Det er nok fordi det er et gratis materiale som er lett å finne og som kan erstatte sølv siden det glitrer, sier Løkvold til iTromsø.
Til vanlig syr hun kofter fra sitt verksted i Manndalen, men har nylig fått et tre års stipendiat ved Norsk Håndverksinstitutt hvor hun får anledningen til å se nærmere på kråkesølvet.
– Det er artig å se hvor interessant ungene synes dette er og jeg har nok sendt mange på leiting etter kråkesølv ute i skogen. Eller riebangolli – revegull – som det heter på samisk.
Neste uke arrangeres Samisk uke med blant annet NM i reinkappkjøring i Tromsø sentrum på søndag. Uka avsluttes med en markering av samenes nasjonaldag mandag 6. februar.