Imøtekommende: Det er noe oppløftende ved Anne B. Ragdes mangel på bitterhet når hun skriver om moren.

«Du skal hedre din far og din mor», lyder det fjerde bud, og den største hyllest en forfatter kan vise sine foreldre, er kanskje å udødeliggjøre dem i litteraturen: å la sine kjære «ømt i rytmer nagle fast», slik Olaf Bull sier om det romantiske kjærlighetsobjektet, eller som hos Shakespeare, å la dem ta bolig i «diktets evighet» og slik berge dem fra glemselen i dødens skygge. Anne B. Ragde er nettopp utkommet med en roman om sin avdøde, litteraturelskende mor, og når jeg nå har flottet meg med klassikerne, må jeg ile til med å slå fast at den mest åpenbare parallellen til Ragde nok er Dolly Parton. Med i tittelen «Jeg har et teppe i tusen farger» klinger Partons udødelige morshyllest «Coat of Many Colors», også den visstnok selvbiografisk.