Det var på tide med en norsk antologi om musikkfilosofi. Peder Chr. Kjerschows «Musikken – Fra grepethet til begrep» spenner fra Platon til John Cage.

Som tidligere musikkforsker, var det vanligste spørsmålet jeg fikk: Hvordan går det egentlig an å forske på musikk? Musikken får plass i nesten enhver vitenskapsgrein, så det du kan forske på kan alltid settes i et musikalsk perspektiv. Men hvor forskjellig dette kan bli, er avhengig av hvilket spørsmål du stiller til og om musikken, og det avhenger videre av hvilke forestillinger du har om hva musikk er for noe. Uansett om vi har å gjøre med hvordan Hitler brukte musikk i sin propaganda, å skjønne lyttingens nevrologi, hvorfor det kan føles så godt å lytte til bestemt musikk i livets gode eller dårlige stunder, eller hvordan en sonatesats er konstruert, så er våre svar avhengige av vår forståelse av musikk som fenomen. Men musikkfilosofien er ikke primært en støtte til «de andre» musikkvitenskapsgreinene. Mest av alt handler musikkfilosofien om å greie ut hva musikk er for noe, og på hvilken måte musikken uttrykkes.