ønsker ikke å ha med mannen på fødsel.. er dette innafor?!

jeg skal i løpet av tre uker føde mitt tredje barn (dette blir vårt andre barn sammen) og jeg ønsker oppriktig ikke å ha med mannen min. Jeg ønsker tanker og argumenter for og i mot, da jeg ser "gleden" i det fra fars side, men situasjonen gjør det vanskelig for meg..

 

ved forrige svangerskap og fødsel var han ikke akkurat veldig opptatt av å vise interesse og være støttende, men han tok i et tak mer enn vanlig når det kom til barnepass, husarbeid og andre ting, og forholdet vårt var nytt så vi var på et veldig positivt følelsesmessig plan, oss i mellom.. han hadde ingen engasjement for graviditeten, og var ikke interessert i å lære om eller snakke om fødsel og jeg tenkte at dette kom til å ordne seg etter hvert som det nærmet seg... men nei da, jeg startet med rier i 1 tiden på natta, og han sov til ca 5 da jeg vekket han for å kjøre to timer til sykehuset (inkl. ferge, der han brukte tiden på å røyke seg opp, i stede for å støtte meg) da vi kom frem og kom inn på fødestuen sovnet han i en stressless og sov mer eller mindre frem til pressriene startet, etter dette var det to trykk og jenta var ute.. det var null støtte, omtanke eller hjelp i å ha han der, og jeg gikk inn i en fødselsdepresjon etter dette uten at han forsto det heller..  etter hvert gikk dette over og vi kom oss "på beina igjen.."

 

nå venter vi en liten til, og han har ikke vist noe interesse for svangerskapet denne gangen heller, selv om det var han som ønsket seg et barn til. jeg har hatt store plager med svangerskapskvalme og vert inn og ut av sykehus og har fått ekstra oppfølging hele veien pga dette. jeg har også hatt bekkenløsning siden uke 25. Jeg gjør alt i forhold til våre to barn, og han jobber mye.  Jeg hadde en "opptur" fra ca uke 16-28 der jeg følte meg veldig bra med kroppen min, og jeg følte meg feminin og vakker og sexlysten var på topp. dette fortalte jeg han og likevel var han ikke interessert i å hverken gi meg komplimenter eller ha fysisk kontakt i det heletatt.. jeg er nå åpen med han om hva jeg forventer i forhold til graviditet, depresjon, fødsel og hans rolle og bidrag, men ingenting går inn! jeg kjenner på meg at jeg er skuffet og at jeg angrer på at jeg gikk med på å få et barn til, og at det i vårt forhold ikke finnes noe tosomhet, eller sammen.  

 

så poenget mitt er; jeg vet at han ikke i løpet av tre uker kommer til å legge inn krefter på å skulle lære å være det jeg trenger at han er for meg i en slik situasjon som en fødsel. jeg trenger på ingen måte en tilskuer som er det kun for å se barnet sitt bli født. jeg trenger en som ønsker å være der for meg under en av de mest smertefulle og sårbare tidene i mitt liv. Min siste fødsel. jeg ønsker ikke å bruke tid eller krefter på hverken å veilede han eller å irritere meg over manglende evne/interesse for å bry seg om meg. Er jeg veldig egoistisk dersom jeg velger å ta denne siste etappen alene? 

 

jeg ser for meg en roligere atmosfære, der jeg kan nyte barnet mitt de første timene, uten at jeg er skuffet over mannen min som var en elendig velkomstkommite.. (mannen min hadde nok vist mer interesse og glede over å få en pakke i posten med bildeler, for å sammenligne)  

 

er jeg egoistisk som tenker på meg selv og ikke mannen min under fødsel?

Anonymous poster hash: ace3a...1a2

Hvorfor får du flere barn med en slik mann?Og skal mannen vente i timesvis før han får treffe barnet SITT,siden du skal nyte de første timene alene?Her inne får du nok full støtte.For mange er mannen bare en sæddonor:-(

 

Anonymous poster hash: 05f54...447

er jeg egoistisk som tenker på meg selv og ikke mannen min under fødsel?

Anonymous poster hash: ace3a...1a2

DiB vil bryte ut i et ensformet brøl med "jaaaa". Jeg synes ikke det. Jeg synes at dette handler om fødselen, deg, og barnet. Faren er der som støtte. Er han ikke støtte, eller er det ingen far i bildet, så har en gjerne med en annen person som kan være støtte. En har i hvert fall ikke med noen som gjør det hele verre.

 

Jeg synes det er bra du har tenkt på dette. Argumenter? Håper noen har noen, for jeg er ikke flink til det. Men jeg er enig med deg i alle fall, dette er din fødsel, du er i sentrum, det er deg det handler om.

 

Anonymous poster hash: c92e1...604

Du trenger ingen argumenter for og imot. Ønsker du ikke å ha ham der så føder du uten ham til stede. En fødsel er ikke et jævla show.

Er det en gang i livet en kvinne kun skal tenke på seg selv og egne behov så er det under en fødsel!

 

Anonymous poster hash: 71b22...60f

Jeg synes du kan vise ham det du har skrevet her. Så kan han vise forståelse og holde seg unna, eller argumentere godt nok for hvorfor du skal la ham være med.

 

En fødsel er en personlig handling, og jeg mener det er opp til en selv og bestemme hvem man vil ha med.

 

Anonymous poster hash: f9e41...974

Den fødende bestemmer hvem som skal være tilstede. Alltid.

 

Anonymous poster hash: 7a493...eed

Lurer på hvorfor i all verden du er gravid med hans andre barn..

 

Anonymous poster hash: 3db8f...858

Så kjipt! Skjønner godt at du ikke ønsker å ha ham der, han oppleves nok som et fremmedelement.

Tenker at hvis han er sånn som du fremstiller ham blir det neppe det største tapet å gå glipp av fødselen...

Hva er det med enkelte menn? Høres nesten ufortjent ut at han der har familie!

Da lar du han være hjemme og passe de andre barna imens.

 

Jeg kunne også like gjerne født alene den siste gangen. Det var vårt tredje barn. Vi hadde ikke barnevakt, men mannen rakk å komme på sykehuset rett før babyen kom.

 

Skal sies at mannen min er helt fantastisk som far da, og veldig tilstedeværende.

 

Koselig å ha han der etter at babyen er ute, men selve fødselen er greit å gå gjennom alene. Da irriterer han meg bare...

 

Anonymous poster hash: 32f81...79a

Da kan du søren ikke forvente at han stiller opp etter fødselen heller. Det er like mye hans barn og det var du som var dum nok til å få ett barn til med han! Hadde det vært meg som ble utelatt ( som far) hadde jeg og de andre barna flyttet ut når du kom hjem.

 

Anonymous poster hash: b8a02...fdb

Da kan du søren ikke forvente at han stiller opp etter fødselen heller. Det er like mye hans barn og det var du som var dum nok til å få ett barn til med han! Hadde det vært meg som ble utelatt ( som far) hadde jeg og de andre barna flyttet ut når du kom hjem.

 

Anonymous poster hash: b8a02...fdb

Jo den kan hun i aller høyeste grad forvente! Mannen har selv tatt valget om å bli utestengt fra fødselen da han overhodet ikke deltok under forrige fødsel, og ei heller bryr han seg om graviditeten. Hvis han ønsker å være en del av fødselen må han også vise at han er interessert og ikke minst vise og forstå at han vet at hans behov på fødestuen er underordnet da han er der for å støtte den fødende.

 

 

Anonymous poster hash: 83a6d...f8a

Jo den kan hun i aller høyeste grad forvente! Mannen har selv tatt valget om å bli utestengt fra fødselen da han overhodet ikke deltok under forrige fødsel, og ei heller bryr han seg om graviditeten. Hvis han ønsker å være en del av fødselen må han også vise at han er interessert og ikke minst vise og forstå at han vet at hans behov på fødestuen er underordnet da han er der for å støtte den fødende.

 

 

Anonymous poster hash: 83a6d...f8a

At det finnes så mange dumme damer som får barn etter barn med håpløse menn er helt uforståelig

 

Anonymous poster hash: b8a02...fdb

Da kan du søren ikke forvente at han stiller opp etter fødselen heller. Det er like mye hans barn og det var du som var dum nok til å få ett barn til med han! Hadde det vært meg som ble utelatt ( som far) hadde jeg og de andre barna flyttet ut når du kom hjem.

 

Anonymous poster hash: b8a02...fdb

hittill har han ikke vist særlig mye interesse for sitt barn, og han vil være hjertlig velkommen når jeg har gjort meg ferdig med det fysiske. men frem til at det er et barn å se på så har han ingenting å bidra med og vil være en tilfeldig tilskuer. jeg kunne like godt tatt med naboen... 

 

og jeg har sluttet å forvente av han i forhold til både baby, graviditet og fødsel, og jeg er forberedt på samme måte som sist at jeg kommer til å måtte ta alt av nattevåk, sykdom, helsestasjon/lege osv.. dette vil bli mitt ansvar, han velger fra øverste hylle hva han ønsker å bidra med og ting blir deretter.. 

 

jeg elsker denne mannen, som også har veldig mange gode sider som gjør at forholdet vårt har verdi. han er mer praktisk enn et følelsesmenneske. og akkurat i en slik situasjon som en fødsel er trenger jeg ikke en praktiker, fordi jeg selv ordner alt det praktiske/fysiske. Jeg trenger emosjonell støtte, omsorg og tilstedeværelse, og dette er desverre ikke egenskaper som står sterkers hos mennen min.. derfor ønsker jeg ikke å ha han der som støtte under fødselen.

 

Anonymous poster hash: ace3a...1a2

Jaja sånn går det når du får barn med en du ikke kjenner i første omgang. Og så går du hen å får enda et barn med han. Er det ikke viktig hvem som er far til barna dine? Så lenge du får dine etterlengtede tre barn.

 

Anonymous poster hash: 92cd6...530

Jaja sånn går det når du får barn med en du ikke kjenner i første omgang. Og så går du hen å får enda et barn med han. Er det ikke viktig hvem som er far til barna dine? Så lenge du får dine etterlengtede tre barn.

 

Anonymous poster hash: 92cd6...530

jeg har kjent denne mannen siden vi var små.. vært sammen med han i 8 år som voksne.. 

og det var han som mest ønsket seg et barn til, og fordi jeg kjenner han bedre nå enn ved første trodde jeg han hadde lært og kunne bidra mer, spesielt når det var han som i utgangspunktet ønsket seg et barn til..

 

det er viktig for meg hvem som er faren til mine barn, og ingen har sagt at jeg ikke elsker han eller han ikke elsker meg. problemet er at han ikke evner å være tilstede som støtte for meg under en fødsel.. derfor ønsker jeg for min egen del å ikke bli mer skuffet over situasjonen (som avgrenser seg til svangerskap og fødsel)

 

Anonymous poster hash: ace3a...1a2

Synes godt du kan droppe å ha han med, du trenger vel ikke forklare så mye.

Anonymous poster hash: d4eb9...a85

Er det en mulighet at han er med, men at du i tillegg tar med ei venninne, moren din eller en annen som kan gi deg den støtten du trenger? Så kan mannen enten sove i en stol, vente på gangen eller hva som nå passer han mens du får hjelp av en annen. Eventuelt kan du jo vise han noen episoder av fødeavdelingen og fortelle han hvem han bør ta modell av om han i det hele tatt skal være med denne gangen. Ender du med at du ikke vil ha han med, så er det din avgjørelse og din alene. 

Anonymous poster hash: 1a32f...571

Jeg synes du skal vise ham hva du har skrevet her - og skriv også en del om hvordan du følte det under forrige svangerskap og fødsel, at det var sårende, skuffende, osv.

Jeg ville skrevet hvilken belastning et svangerskap er på kroppen, og at det virker som om han driter i at du må gå gjennom dette, at du gjør dette for at dere skal få et barn til, og at det minste du hadde forventet var støtte i prosessen.

 

Skriv det ned og be ham lese deg og så gi deg en tilbakemelding.

 

Selv hadde jeg mistet totalt respekten for en mann som ikke stilte opp i svangerskap og fødsel, jeg hadde nok mistet helt følelsene for en mann som er så følelsesløs - eller i hvert fall følelsesmessig "handikappet" fordi han ikke evner å vise empati.

 

Jeg er en av de som taler varmt for menns rettigheter til å være med når barna deres blir født, at parene bør prøve alt de kan på forhånd, ev. også gå i terapi sammen, for å finne en løsning for begge to.

Men akkurat i ditt tilfelle så støtter jeg deg, jeg hadde aldri tatt med en så kald og ufølsom person på en fødsel.

Anonymous poster hash: 5dc1a...99d

NEI, det er ikke innafor å nekte han å bli med. Det er hans barn også. Nå høres det ikke ut som han nødvendigvis har lyst da, men hvis han vil være der er du ganske fæl om du sier nei. 

Anonymous poster hash: d6e77...242

 

NEI, det er ikke innafor å nekte han å bli med. Det er hans barn også. Nå høres det ikke ut som han nødvendigvis har lyst da, men hvis han vil være der er du ganske fæl om du sier nei.

 

Anonymous poster hash: d6e77...242

Hans barn ja, men om han er uinteressert i både graviditet og fødsel og kjører seg eget egoløp har han faktisk ingen rett eller krav til å være med på fødselen! Man har far eller en annen man stoler på med på noe slikt, kvinnen er faktisk i fokus!

 

Anonymous poster hash: 54a21...aa0

Har du sagt til han at du faktisk ønsker dette da? Hvis ikke, så ville jeg sagt det til han. Hvis han er så uinteressert som du sier, så kan det vel hende det faktisk er greit for han? Sånn som du beskriver han, så skjønner jeg godt ønsket ditt. Jeg hadde tatt med noen andre som kunne gitt meg den støtten. Samtidig hadde dette gjort at jeg fullstendig hadde mista følelsene for denne mannen, så det hadde nok ikke blitt noe tredje barn...! Men, du sier du elsker han og vil tydeligvis leve med han og være sammen med han...! Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 55328...6ad

Under en fødsel trenger man ikke dødvekt som bare gjør ting verre. Trenger du en ny barseldepresjon...?

 

Om du ber ham utebli, kan det hende det er en lettelse for ham. Men noe som interesserer meg mer er dette: hvilket forhold har du og han om 5 år? 10 år? Og hvilke andre situasjoner i livet har dere der du føler du må "ofre" deg for ham, eller der du savner støtte?

Deltagelse på fødsel er jo den umiddelbare problemstillingen, der høres det egentlig ut som han ikke er spesielt interessert i å være med uansett.

 

På sikt må du vurdere om du ønsker å dele livet med en mann som er helt ute av stand til å ta mobilisere interesse for ditt ve og vel. For meg høres dette ut som en mann jeg ikke ville ønsket med på verken fødsel eller med i livet generelt.

Jeg forstår deg delvis. Min mann var også nokså uinterressert i svangerskapet. Jeg bestemte meg for å nyte hele greia uten å irritere meg over ham. Dette var mitt tredje svangerskap også. Det tredje er veldig spesiell. Jeg var veldig fokusert på meg selv og ga faen i omgivelser. Det beste var at jeg nøøøøt alt,fødselen også. Mitt råd er at du har rett til fødsel du ønsker. Om det skal være uten mann,ja så skal det være slik. Han er faren men han føder ikke. Når fødselen din er overstått,kan han få se barnet sitt.

 

Anonymous poster hash: 94729...a6d

Ta med deg noen som støtter deg. Skulle bare mangle. Hvis du har lov til å ta med deg to personer kan han alltids være en av de to, men hvis ikke ville jeg droppet han og tatt med noen som kan støtte deg. Men hvis han er interessert synes jeg han må få lov til å komme og se babyen kort tid etter fødselen.