samboere og økonomi

hvordan ha en grei ordning når mannen har 70.000 inn i mnd og jeg 20.000?

Finnes det en måte som kan være grei for begge?

Anonymkode: 47f93...cf7

Her praktiseres våre penger og ikke mine og dine. Vi betaler inn faste trekk på ulike kontoer, og passer på at begge har igjen penger på sin lønnskonto etter det. Store kjøp snakker vi om, og går den ene tom så betaler den andre. Jeg tjener mest hos oss. Synes det blir for dumt at jeg skal sitte igjen med penger (til hva?) hver mnd og jan skal bli blakk. 

Vi tenker nok ikke så mye på hvordan alt blir ved evt brudd, men da deler vi vel alt 50-50. En bil hver, og halve verdien i huset.

Anonymkode: 4e493...52c

Mange ting som spiller inn her, men det viktigste er vel evt særkullsbarn og bolig.

Hvordan bor dere, eier dere eller en av dere hus? 

Har dere særkullsbarn dere skal forsørge og evt hjelpe ut på boligmarkedet, tenke på arv til osv?

Da jeg og min mann flyttet sammen hadde ingen av oss barn og vi bodde i en leid leilighet første året. Da betalte han husleia fordi han tjente mest også delte vi bare på utgifter ettersom de kom og ettersom hvem som hadde penger på konto.

Etter et år kjøpte vi bolig sammen, da opprettet vi felles regningskonto og felles matkonto. Vi eier huset 50/50 og begge har fast trekk til felleskontoene, han mer enn meg siden han tjener mest. Vi giftet oss samme året som vi kjøpte bolig og fikk første barnet året etter.

Vi har felles økonomi, men har også litt "privatliv" i våre økonomiske prioriteringer. Alt av faste utgifter dekkes jo opp av de to felles kontoene, pluss at vi har en felles sparekonto med fast trekk til. Det som står igjen på lønnskonto styrer vi selv, men vi fyller bensin på hver vår bil, handler klær ting ungene, gaver osv alt ettersom. Vi deler jo på alt, er ikke sånn at en er blakk og den andre svømmer i penger noen gang. 

Anonymkode: 15a11...6df

Jeg mener prosentvis deling er best med så forskjellig inntekt. Begge setter av en viss prosent av inntekten sin til felles utgifter, resten er til privat bruk.

Anonymkode: 9624c...f35

jeg står ikke så bra stilt her akkurat nå. Han eier huset vi bor i og betaler alt som har med huset å gjøre. Jeg stiller med tre barn som jeg ellers forsørger. Jeg betaler klær for alle, stort sett mat og ting til huset og gjør også mer eller mindre alt husarbeid. Han er ungkar og spanderer endel når vi er ute (han er glad i å bruke penger på denne måten).

Selv om jeg har lite opplevde jeg meg friere økonomisk før vi ble samboere. Da kunne jeg "spare" til det jeg ville med å ikke dra ut, ha et lavt matbudsjett osv. Nå føler jeg at jeg må bruke mer penger fordi vi gjør så mye mer, og jeg kan ikke la han betale bestandig. Det betyr at jeg ikke føler jeg kan spare og dermed ikke bestemme over de få kronene jeg har, mens han selvfølgelig har en masse igjen.

I tillegg har jeg nå det på meg at han er veldig snill med meg og jeg kan jo ikke motsi det. Jeg begynner å drømme meg bort og tenker jeg kunne klart meg selv og fått bostøtte til min livssituasjon ble noe bedre. og da kunne jeg gjort dette selv, uten "hjelp".

Godt mulig jeg er på villspor her, men jeg begynner å føle meg liten i dette forholdet, og det orker jeg egentlig ikke..

hi

Anonymkode: 47f93...cf7

Det hadde ikke jeg orket heller. Skulle jeg bodd med en som tjente så mye mer enn meg, så måtte han også vært villig til å bidra tilsvarende mer uten å poengtere at han var "snill" med meg. Ellers ville jeg heller hatt en som hadde like lite som meg selv.

Anonymkode: f2c03...1ea

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

jeg står ikke så bra stilt her akkurat nå. Han eier huset vi bor i og betaler alt som har med huset å gjøre. Jeg stiller med tre barn som jeg ellers forsørger. Jeg betaler klær for alle, stort sett mat og ting til huset og gjør også mer eller mindre alt husarbeid. Han er ungkar og spanderer endel når vi er ute (han er glad i å bruke penger på denne måten).

Selv om jeg har lite opplevde jeg meg friere økonomisk før vi ble samboere. Da kunne jeg "spare" til det jeg ville med å ikke dra ut, ha et lavt matbudsjett osv. Nå føler jeg at jeg må bruke mer penger fordi vi gjør så mye mer, og jeg kan ikke la han betale bestandig. Det betyr at jeg ikke føler jeg kan spare og dermed ikke bestemme over de få kronene jeg har, mens han selvfølgelig har en masse igjen.

I tillegg har jeg nå det på meg at han er veldig snill med meg og jeg kan jo ikke motsi det. Jeg begynner å drømme meg bort og tenker jeg kunne klart meg selv og fått bostøtte til min livssituasjon ble noe bedre. og da kunne jeg gjort dette selv, uten "hjelp".

Godt mulig jeg er på villspor her, men jeg begynner å føle meg liten i dette forholdet, og det orker jeg egentlig ikke..

 

hi

Anonymkode: 47f93...cf7

Dette høres ikke helt bra ut nei, men noen god løsning har jeg egentlig ikke.

Han skal jo ikke forsørge dine barn, det skal du og barnas far gjøre. Men når dere tjener så ulikt må enten han betale mer, eller dere må legge dere på en levestandard som passer din inntekt. Du kan ikke leve over evne hver måned fordi han tjener mer enn deg.

Dere bør nok sette dere ned og snakke økonomi, lage budsjetter og bli enige. Hvor mye skal dere bruke på mat i måneden, ønsker han dyrere mat enn deg må han bidra for å betale for det osv.

Skal du få bo gratis i hans hus? Hva skal du egentlig dekke av utgifter med din lønn?

Du har jo også bidrag og barnetrygd som skal dekke en del av barnas behov.

Anonymkode: 15a11...6df

Jeg har det ganske likt som deg. To barn og flyttet inn til en ungkar. Jeg betaler en symbolsk sum i husleie til han, setter inn 5000,- pr mnd på en sparekonto siden jeg ikke eier noe av verdi, slik at jeg har noe å falle tilbake på hvis det blir brudd en gang. Jeg betaler det meste for barna mine. Han betaler alt som gjelder hus, hender innimellom at jeg betaler enn strømregning eller Internett. Vi er ansvarlig for hver vår bil. Mat betaler den som handler, tror at det er sånn noenlunde likt +/- ett par tusen i mnd kanskje, det jevner seg nok utover i løpet av året. Ferie deler vi ca likt, ingen av oss bryr oss om den ene betaler mer. Vi snakket ikke om dette på forhånd, det bare ble slik. Vi er begge fornøyd med løsningen. Vært sammen i 5 år. 

Anonymkode: 938f0...49f