Hva sier du til en som skader seg selv?

Dette kan du gjøre når en du er glad i skader seg selv

Martines 10 råd til pårørende.

SELVSKADING: - Alle kjenner noen som skader seg selv - enten ved bruk av kniv, ved overforbruk av alkohol, ved å nekte seg mat - metodene kan være så forskjellige, skriver Martine.
SELVSKADING: - Alle kjenner noen som skader seg selv - enten ved bruk av kniv, ved overforbruk av alkohol, ved å nekte seg mat - metodene kan være så forskjellige, skriver Martine. Foto: FOTO: Privat
Sist oppdatert

Martine Halvorsen

  • 18 år
  • Deltaker i dokumentarserien "Sykt perfekt" på TV2 vinteren 2016
  • Deltaker i Top Model høsten 2016
  • Skriver på bloggen martinehalvs.blogg.no

KOMMENTAR:

"Det gjør vondt, men allikevel ikke. På en rar måte så er det godt. Det letter på trykket, og det er som om smerten i resten av kroppen får utløp. Smerten renner ett lite øyeblikk ut, i små dråper. Sakte, helt sakte.

Jeg hater det. Samtidig som jeg elsker det. Munnen kniper seg sammen, og sinnet mitt blander seg med alt adrenalin som er å finne i den skjøre kroppen. Ingenting annet betyr noe, og det er det som er så fint" - anonym

Jeg har lenge ønsket å skrive om selvskading, uten helt å tørre. Det er et skummelt felt, og det er mange delte meninger. Det er utallige historier, og dessverre gjelder det altfor mange.

Det er lett å bli sint, det er lett å bli skuffet og det er lett å bli fortvilet. Jeg kan ikke skrive om hvordan det er å være en som skader seg selv, men jeg kan skrive om hvordan det er å stå på sidelinjen. For hva gjør man egentlig?

Mange former for selvskading

Jeg har ikke noe godt svar, men jeg har noen punkter jeg ønsker å følge når noen jeg er glad i, skader seg selv. For alle kjenner noen, på den ene eller andre måten. Det å skade seg selv trenger ikke nødvendigvis bli gjort med kjøkkenkniven, og vi snakker dessverre altfor lite om selvskading.

For er ikke det å drikke fire glass for mye en form for selvskading? Er ikke det å bevisst dusje i kaldt vann en form for selvskading? Er ikke det å ikke spise en form for selvskading?

Jeg prøver hvert fall å:

1. Ikke kjefte

- Personen som skader seg, har kanskje gjort noe som i dine øyne er dumt, men det hjelper ingenting å kjefte.

2. Ikke late som du ikke vet

- Stillhet leger ingen sår. Det hjelper å prate om det, så vis at du bryr deg. La personen snakke, fortelle og forklare.

3. Ikke stirr

- Ja, det er tøft. Det er vanskelig og det er ikke pent. Men noen av oss velger å lage arr, i stedet for å kun bære det innvendig. Ikke se stygt på noen på grunnlag av deres historie.

4. Ikke bli sint

- Det å bli sint og det å kjefte hører ikke nødvendigvis sammen.

5. Spør

- Men bruk hodet. Ofte er personen sårbar, men vil gjerne prate om det.

6. Dette handler ikke om oppmerksomhet

- Jeg er hellig overbevist om at det ikke er mulig å utføre en slik smerte på seg selv for oppmerksomhet.

7. Personen er ikke farlig

- Som regel er ikke en som skader seg selv til noen fare for andre enn seg selv. Personen er sårbar, og gir utløp for det.

8. Det er ikke snakk om døden

- Som regel ønsker ikke de som skader seg selv å dø. Som regel er det snakk om noe helt annet.

9. Ikke gi slipp

- Det siste en person trenger er at du gir slipp, at du ikke fikser det. Ja, det er tøft å se barnet ditt, vennen din eller noen andre du er glad i lide, men det gir ikke noen grunn til å slutte og elske.

10. Ikke bli skuffet

- Du har ikke sviktet, så ikke bli skuffet over verken deg selv eller den det gjelder.

Ingen fasit

Jeg har ikke et fasitsvar, og jeg tror heller ikke at det finnes. Jeg tror ikke det finnes en fasit på hvorfor vi tenker, føler og gjør som vi gjør. Jeg tror heller at det er fasiten som ødelegger. Disse punktene er heller ikke fasiten på hvordan det burde løses - ikke det at en person som skader seg noen gang burde bli sett på som en sak som kan løses.

Jeg klarer kanskje ikke alltid å følge disse rådene, uansett hvor hardt jeg prøver. Samtidig så forsøker jeg å ha det i bakhodet, uansett hvor tøft det kan være.

Jeg har reagert med sinne, jeg har reagert med stillhet og jeg har reagert med skuffelse, og jeg har derfor erfart at det fungerer dårlig. For vi kan ikke svare på den psykiske helsen med stillhet, sinne eller skuffelse, rett og slett fordi den er naturlig - og bein tøff. 

Jeg tror det hjelper å prate, jeg tror det hjelper å være åpne og jeg tror det hjelper å være ærlige.

På den måten har jeg troen på at vi kan forebygge, ta tak og forbedre. Selvskading er ingen skam, men det er heller ikke noe å hige etter. Og hud er hud, vi må bare ikke glemme at det ikke alltid er huden som får gjennomgå. 

#bortmedtabu  - Vi må prate.

Vil du lese flere lignende saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Denne saken ble første gang publisert 15/12 2016, og sist oppdatert 28/04 2017.

Les også